Er Helse-Norge forberedt på krig?

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen foran 120 deltakere på konferansen «Helse og sikkerhet». Alle foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

Tirsdag var Sverresdatter Larsen moderator i en panelsamtale med tema «hvordan Norge som et lite land skal navigere i en urolig verden preget av økende geopolitiske spenninger, der helse i stadig større grad blir sikkerhetspolitikk.»

Mangel på helsepersonell

I panelet satt blant andre Petter Iversen, leder i Forsvarets sanitet, som framholdt at infrastrukturen og forsyningslinjer vil bli påvirket av en krig i Norge.

Han trakk også fram mangel på helsepersonell i hele Europa som en kritisk sikkerhetsrisiko, samt at helsevesenet ble nødt til å gjøre tøffe prioriteringer under en eventuell krig.

Iversen fikk støtte av helsedirektør Cathrine Lofthus.

Lill Sverresdatter Larsen
Lill Sverresdatter Larsen.

– Hva må prioritere bort, ville Sverresdatter Larsen vite, og rettet spørsmålet til helsedirektøren:

Krevende å prioritere

– Det vil bli utrolig krevende å prioritere dersom vi havner i en krig. Vi har ett helsevesen i Norge, og det er dette som vil være i beredskap i en krisesituasjon. Da blir vi nødt til å opprettholde mest mulig av det normale og prioritere sterkt, både helsepersonell, bygninger og infrastruktur. Det er også gitt at vi i et slikt scenario skal prioritere norske og allierte styrker for å opprettholde kampmoral.

Lill Sverresdatter Larsen, Trygve Ottersen, Petter Iversen. Cathrine Lofthus er skjult og Veronika Barrabés sitter med ryggen til.
Lill Sverresdatter Larsen, Trygve Ottersen, Petter Iversen. Cathrine Lofthus er skjult, Veronika Barrabés sitter med ryggen til.

Trygve Ottersen, administrerende direktør i Direktoratet for medisinske produkter, deltok også i panelsamtalen.

Lill Sverresdatter Larsen og Trygve Ottersen
Lill Sverresdatter Larsen og Trygve Ottersen.

– Fra vårt ståsted er sårbarheten størst dersom vi kommer i en situasjon der vi ikke har tilgang på de produktene vi trenger. Dette fordi etterspørselen vil øke i krig, konflikt og kriser. Som igjen gir en forsyningssårbarhet fordi kriser og konflikter verden over forplanter seg og påvirker forsyningen globalt.

Samarbeidsklimaet i verden er for tiden ikke spesielt oppadstigende, noe som igjen vil påvirke hvordan vi håndterer neste krise, sa Ottersen.

Lill Sverresdatter Larsen, Kjersti Toppe, Erlend Svardal Bøe, Ragnhild Bergheim
Lill Sverresdatter Larsen, Kjersti Toppe, Erlend Svardal Bøe og Ragnhild Bergheim, med ryggen til.

Sverresdatter Larsen var også moderator for panelsamtalen mellom politikere på Stortinget, bestående av Kjersti Toppe (Sp), leder av helse- og omsorgskomiteen, Erlend Svardal Bøe (H), nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Julia Brännström Nordtug (FrP) og Ragnhild Bergheim (Ap). De to sistnevnte er medlemmer i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Må være selvforsynende

Under diskusjonen om prioriteringene, var flere av disse opptatt av at Norge i størst grad må være selvforsynt når det gjelder viktige legemidler og helsepersonell.

– Norge må ha en slik beredskap at vi kan produsere smertestillende og antibiotika selv. Dessuten også selv utdanne de gruppene vi trenger i helsevesenet.

Vi må ikke gjøre oss avhengige av helsepersonell utenfra, de vil være de første som forsvinner i en eventuell krise eller krig, sa Kjersti Toppe.

Konferansen, der panelsamtalene var en del av programmet, ble arrangert av legemiddelselskapet Novartis.