Het helseministerduell

Helseministerduellen, Ingvild Kjerkol og Bent Høie

Ingvild Kjerkol (Arbeiderpartiet) og Bent Høie (Høyre) møtes til helseministerduell på Lovisenberg diakonale høgskole

Det ble både høy temperatur, litt krutt, men også enighet da Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol og Høyres Bent Høie møttes til helseministerduell på Lovisenberg Diakonale høgskole i dag. Høie hadde også med seg en budsjettlekkasje.

Ta ansvaret for helsetjenesten!

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen åpnet debatten med å si at sykepleiere har vært med på å skapt verdens beste helsetjeneste. Nå står vi ovenfor noen store samfunnsutfordringer. Framskrivninger som viser mangel på livsnødvendig kompetanse, som vil få konsekvenser for de helsetilbudene vi kan gi i kommuner og på sykehus. Dette kan komme til å føre til en todelt helsetjeneste, hvor kun de som bor i de mest sentrale strøk i landet og kan betale for seg, får tak i de sykepleiere og dermed de helsetjenestene de trenger.

-Vi sykepleiere skal gjøre vårt beste for å skape verdens beste helsetjeneste også i 2040, men svarte heller - da må dere også ta det ansvaret dere faktisk har! tordnet forbundslederen til Kjerkol og Høie, og fortsatte: Vi trenger de tverrpolitiske løsningene på vår tids største samfunnsutfordring, sykepleiermangelen. Det er i grunnen ikke så vanskelig. Dere vet hva svaret er, lønna må opp og belastningen må ned.

Ingen løfter om høyere lønn

Forbundslederen fikk imidlertid ikke de lovnader hun ønsket seg aller mest av politikerne. Både Høyre og Arbeiderpartiet var klare på at de ikke har tenkt å gjøre noe for å øke lønna til sykepleiere selv om de begge anerkjente at lønn er et effektivt virkemiddel. Kjerkol sa at Arbeiderpartiet vil kom til å se på uttalelsene fra den frivillige lønnsnemnden på en seriøs måte, men at de ikke var villige til å "kaste vrak på" frontfagmodellen.

Arbeiderpartiet vil ha en bedre analyse og vil derfor ha en helsepersonellkommisjon som helt konkret kan sette noen mål for hvor mange vi må rekruttere i årene som kommer. Ap aviser ikke noen ting innenfor rammene av frontfaget.

Heller ikke Høyre var villige til å komme med noen lovnader om lønn. Høie mente at dersom han hadde satt frontfagmodellen i spill i dag, så hadde han mistet jobben i Statsråd i morgen.

Begge mente at veien til høyere lønn for sykepleiere, som tidligere for lærere, er gjennom økt kompetanse, det såkalte kompetansesporet.

Silkehanskene må av

- Det er riktig at vi har verdens beste helsetjeneste, og det er verdt å stå opp om morran og kjempe for den. Det er ingenting som er viktigere en fagfolkene i vår felles helsetjeneste. Sykepleiere står i front og vi skulle ha flere av dere, både med bachelor og med master. Det er en investering, sa helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

Kjerkol framholdt at når det gjelder rekruttering er heltid en nøkkel. For å håndtere sykepleiermangelen er heltid det viktigste. Hun mente at det må bli slutt på de "soft'e" slagordene med at heltid er en rettighet, deltid en mulighet. Silkehanskene må av, heltid må være standarden i tjenestene.

Når det gjelder heltid/deltidsproblematikken trakk Høie fram sitt tidligere løfte til NSF, om at Høyre vil sette ned et partsammensatt utvalg som skal jobbe med heltidskultur. Utvalget skal se på heltid opp mot bemanning, turnus og oppgavedelingen mellom yrkesgruppene.

Selvskryt og en stor budsjettlekkasje

Helseminister Bent Høie brukte store deler av sitt åpningsinnlegg til å framheve det Høyre og regjeringen allerede har gjort.

- Vi har satset på kompetanse og på primærhelsetjenesten. Det første vi gjorde da vi kom i regjering var å reversere beslutningen om en profesjonsnøytral kommunehelsetjeneste, nettopp fordi vi anerkjenner at kompetanse er viktig og da må det komme fram i loven. Så innførte vi også et karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningen, slik NSF student var veldig opptatt av. Det hjelper ikke med mange studieplasser dersom mange stryker underveis fordi de ikke hadde forutsetninger for å fullføre utdanningen. Vi har fått på plass den første spesialistgodkjenningen for sykepleiere, avansert klinisk sykepleier (AKS). Dette er en kompetanse som stadig flere kommuner ser at er helt nødvendig for å kunne gi gode tjenester framover, sa Bent Høie.

Så kom han med dagens store budsjettlekkasje. Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag for 2022 15 millioner til nasjonalt kompetansesenter for helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Sykepleierstudenter faller mellom flere stoler

Det ble åpnet for spørsmål fra salen. Studentleder i NSF, Edel Taraldsen tok ordet og utfordret Høie og Kjerkol på om de var villige til å bygge de broene som trengs mellom departementene for å sikre en god utdanning for sykepleierstudentene og dermed sikre pasientsikkerheten. I dag tar verken kunnskapsdepartementet, helse- og omsorgsdepartementet eller kommunal- og moderniseringsdepartementetet dette ansvaret.

Til det svarte Kjerkol at vi må lykkes bedre med å koble praksisløpet i utdanningen med utdanningsinstitusjonenes ansvar. Arbeiderpartiet har foreslått forpliktende utviklingsavtaler, sa hun og pekte på at det er noen som får dette veldig bra til, f.eks med lokal opptak der praksisstedet er avtalt på forhånd slik at studentene skal ha forutsigbarhet og slippe å reise langt fra studiestedet for å få sin praksis.

Bent Høie fortalte at denne utfordringen var noe av det som overrasket han mest da han tok over som helseminister for åtte år siden. Han dro fram et forslag om regionale kontorer for å organisere praksisen i kommunene for å sikre kvalitet i praksis.

Kjerkol var raskt på ballen, og kalte arbeidet til regjeringen på dette området for alt for slapt. Hun påpekte at regjeringen har stemt ned helt konkrete forslag på løsninger og mente at det hørtes ut som en alt for byråkratisk løsning å bygge regionale kontorer, det må være mulig at arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner arbeider tettere uten å lage nye strukturer.

Bemanningsnorm eller kvalitetsindikatorer?

Bård Erik Ruud, fylkesleder i NSF Oslo, utfordret politikerne på om de var villige til å forplikte seg til at det kan brukes verktøy som kartlegger pasientens behov for pleie og omsorg, og dermed bemanning? Han mente at det trengs en bemanningsnorm fordi helse blir en salderingspost i kommunale budsjetter.

Kjerkol sa seg enig i Ruuds beskrivelse av at helse blir en salderingspost, det har hun hørt veldig mange rådmenn også gi uttrykk for. Hun tror derimot ikke løsningen er å innføre en norm til, men at det må løses gjennom kvalitetskrav i tjenesten. Kvalitetsindikatorer og det å innføre en tillitsreform som gir kunnskapsarbeidere som sykepleiere større myndighet på sitt fagområde er Arbeiderpartiets forslag. Økt grunnbemanning og kvalitetsindikatorer blir Aps svar på disse utfordringene.

Høie mente at pilotene som er innført på kvalitetskrav i sykehjem er en del av svaret på den utfordringene som Ruud spør om. Den ordningen vil Høyre rulle ut i hele landet. Høie innrømmer at Høyre har vært skeptiske til bemanningsnorm, men at de nå har sett at dette er noe man ikke kan la være å vurdere. Derfor skal bemanningsnorm være en del av mandatet til hva det partssammensatte utvalget om heltid må se på.

Uenighet om finansieringen av helsetjenesten

På slutten av debatten tok temperaturen seg betydelig opp, da ordstyrer Aslak Bonde stilte spørsmål om pengene. Her mente både Kjerhol og Høie at det var deres partier som hadde prioritert helsetjenesten høyest, og kom med ulike eksempler på hvorfor de mente det var slik.

Både spesialsykepleiere, intensivkapasitet og fødselsomsorg ble løftet fram. Her var verken Høyre eller Arbeiderpartiet fornøyde med dagens situasjon.

- Fra 2015 til 2019 har jordmormangelen firedoblet seg. Da er det bra at det ansettes flere kommunejordmødre, det er ingen uenige i. Men vi har ikke løst problemet. Det handler ikke om ambisjoner i gullstandard eller sølvstandard. Det handler om rom til å gjøre jobben, sa Kjerkol.

Se hele debatten i opptak på facebook