Hun mener rapporten om eldreomsorgen som Riksrevisjonen la frem 5. mai, krever handling.
– Nok en gang får vi det svart på hvitt; det er sårt behov for sykepleierfaglig kompetanse dersom vi skal kunne levere trygge og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Så dette må være regjeringens tegn til å legge kommunekommisjonens forslag om å fjerne de lovfestede kompetansekravene i skuffen – nå, sier Sverresdatter Larsen.
Kompetansekravene som kommunekommisjonen anbefaler å fjerne, ble i sin tid innført nettopp for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester i hele landet.
Kritikkverdige forhold
I rapporten har Riksrevisjonen sett på hvordan samhandlingen mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialhelsetjenesten fungerer for eldre. Forholdene vurderes som kritikkverdige og rapporten er tydelig; helse- og omsorgstjenesten er ikke rigget for fremtiden.
– At forholdene vurderes som kritikkverdig sier noe om alvoret her. Utsetter vi å ta tak i disse problemene, vokser de seg større. Om syv år er antall mennesker over 80 år doblet i dette landet, og helsetjenesten er allerede presset, sier hun.
Hun påpeker at personell er helsetjenestens viktigste ressurs.
– Uten systemgrep i ledelse, kompetanse, organisering og lønn vil kapasiteten falle, kostnadene øke og det Riksrevisjonen nå beskriver som kritikkverdig bli særdeles alvorlig for helsetjenestene over hele landet.
Kapasitet og kompetanse
Riksrevisjonen peker på at spesialisthelsetjenesten behandler pasienter som heller skulle fått hjelp i kommunene. Det advares også om at sykehusene vil bli overbelastet hvis ikke mer behandling og oppfølging ivaretas av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
I rapporten svarer 97 prosent av akuttmottakslederne at dårlig kapasitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er årsaken til at eldre legges inn på sykehus, fremfor å bli håndtert i kommunen. 91 prosent peker på kompetansemangel.
– Vi er enig med Riksrevisjonen at kommunenes kapasitet og den sykepleierfaglige kompetansen må styrkes for å møte veksten i den eldre befolkningen. Dette må både helsereformutvalget og regjeringens helsepersonellplan mot 2040 bidra til. Revidert nasjonalbudsjett er første anledning til å ta tak i disse alvorlige utfordringene. Vi forventer at Stortinget tar det første nødvendige skrittet, avslutter hun.
Seks grep for en helhetlig helsepolitikk
Helse- og omsorgstjenesten står i en systemkrise som krever systemgrep. Med riktige prioriteringer kan vi opprettholde kvalitet, styrke beredskap og sikre bærekraft, uten å redusere tilbudet.
1. Ledelse som fundament
Faglig og strategisk ledelse må styrkes. Ledere må få tid, kapasitet og rammer til å drive fag, utvikling og beredskap - ikke bare administrasjon. Dette gir bedre kvalitet, lavere sykefravær og økt stabilitet.
2. Utdanning, kompetanse og forskning
Utdanning må dimensjoneres etter behov og finansieres bedre.
Behold kompetansekrav i lovverket (som kommunekommisjonen har foreslått å fjerne). De øremerkede kompetansemidlene til kommunene må beholdes og styrkes gjennom helsepersonellplan 2040. Sats videre på avanserte kliniske allmennsykepleiere.3. Beredskap, bosetting og distrikt
Helse er beredskap. Tjenester, boligpolitikk og infrastruktur må ses i sammenheng for å sikre tilgang på personell og robuste tjenester i hele landet. legge til enda et element, trykk på plussen i den grå rammen under
4. Beholde og rekruttere personell
Arbeidsvilkår og lønn er avgjørende. Bedre balanse mellom oppgaver og ressurser, helsefremmende arbeidstid og tydelig ansvar- og oppgavedeling må på plass for å redusere frafall og sikre rekruttering.
5. Samhandling og struktur
Pasienten skal oppleve én tjeneste. Det krever tverrfaglige team, faglig ledet ansvar- og oppgavedeling, digitale samhandlingsverktøy og felles struktur, inkludert felles journal og sterkere integrasjon mellom nivåene.