På landsbasis står en av fem sykepleiervakter uten sykepleiere. I noen deler av landet, slik som i Nord-Norge og Innlandet er situasjonen enda verre - her står nesten en av fire vakter uten sykepleierkompetanse.
NSFs kartlegging viser at pasientsikkerheten svekkes og at ufaglærte overtar ansvaret for stadig flere oppgaver.
— Vår kartlegging viser at tusenvis av sykepleiervakter i kommunale helsetjenester står uten sykepleier, eller uten noen bemanning i det hele tatt. Det mest alvorlige er at mangelen er størst på dagtid i ukedagene – akkurat når pasientene er våkne, trenger helsehjelp, medisiner, sårstell og tilsyn. Det er da sykdom oppdages, tiltak iverksettes og komplikasjoner kan forebygges. Når fagpersonell mangler, går dette direkte utover pasientenes trygghet og helsetilstand, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
For åttende år på rad har Norsk Sykepleierforbund kartlagt forskjellen mellom planlagt og faktisk bemanning i kommunehelsetjenesten.
Stort avvik i bemanning
I årets kartlegging ble 99 442 planlagte sykepleiervakter undersøkt. Hele 16,8 prosent av dem ble enten stående tomme eller fylt av personell med lavere kompetanse. I heldøgns bemannede boliger er andelen hele 25 prosent.
Kartleggingen viser at bemanningsavvikene er størst på dagtid i ukedagene, med topp på 19,9 prosent onsdager. I helgene er andelen noe lavere, men fortsatt bekymringsfull.
— Når sykepleierbemanningen svikter, svekkes pasientsikkerheten. Feilmedisinering, uoppdagede infeksjoner, fall og underernæring blir vanligere. Vi risikerer at enda flere av sykepleierne som i dag jobber i andre sektorer, forblir ute av helsetjenesten. Det gir dårlig helseberedskap. Kommunene må tilby hele faste stillinger og en lønn som står i forhold til ansvaret sykepleiere bærer, sier Sverresdatter Larsen.
Ufaglærte tar over
NSF peker på at kommuner i stor grad forsøker å dekke vakter gjennom overtid, flytting av ferie eller ved å gi ansvar til personell uten autorisasjon.
— Vi ser at kommunene dekker vaktbehov med overtid, innskrenker ferie eller setter inn ufaglært personell – ofte studenter eller assistenter uten autorisasjon. Det er ulovlig og utrygt. Mange oppgaver krever klinisk vurderingsevne, legemiddelhåndtering og helsefaglig skjønn. Når det ikke er kvalifiserte fagpersoner på plass, står pasienter i fare for å få forsinket, feil eller ingen behandling, sier hun.
Kartleggingen avdekker også betydelige avvik blant helsefagarbeidere. I flere kommuner ble over 10 prosent av vaktene til helsefagarbeidere dekket av ufaglærte. Så mye som 72 prosent flere vakter enn det som er planlagt dekkes av assistenter uten formell helsefaglig bakgrunn.
— Rapporten gjør det klart at den kompetansen pasientene har rett på, ikke er til stede. Avviket gjelder ikke bare sykepleiere. Vi ser betydelige udekkede vakter også blant helsefagarbeidere eller at vaktene ikke dekkes i det hele tatt, spesielt på hverdager gjennom uka. Det får direkte konsekvenser for livskvaliteten til pasientene. Flere går for lenge med ubehandlede smerter, trykksår oppstår, og tilsyn uteblir. Dette skjer ikke på grunn av uvillighet, men på grunn av for lav grunnbemanning og et system som er presset til bristepunktet, sier NSF-lederen.
Myndighetene har et ansvar
— Risiko for feil øker, tilliten til helsetjenesten svekkes, og kvaliteten forringes. Myndighetene har et ansvar for å følge opp og sikre regelverket. Samtidig må vi rekruttere og beholde fagpersonell gjennom bedre arbeidsvilkår, utdanningstilbud og lønn. Det er helt avgjørende for å sikre helsetjenestene fremover, slår hun fast.
Kartleggingen omfatter 1362 arbeidssteder over hele landet og gjennomføres av NSFs tillitsvalgte. Tallene er hentet fra to representative uker i mars 2025.