Prioriteringsmeldingen fra regjeringen handler kort fortalt om prioritering innad i helsevesenet. Under en debatt om meldingen, arrangert av nyhetsmediet Dagens Medisin, etterlyste flere helseaktører mer fokus på sine områder, deriblant vår egen forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
– Våre medlemmer er generelt enig i at nytte, alvorlighet og ressursbruk settes som kriterier, og vi er glad for at helsepersonellressurser verdsettes, slik at meldingen ikke bare fokuserer på teknologi. Men det er ikke sagt noe om hvordan vurderingene skal gjøres, og dermed blir det viktig å avklare hvem som har makt til å sette kriteriene, gjøre vurderingene på skjønn og faktisk beslutte. Det må være tverrfaglighet der beslutningene tas, sa Sverresdatter Larsen.
Etterlyser omsorgens verdi
Sverresdatter Larsen etterlyste også mer avklaringer rundt omsorg og verdisettingen av dette.
– Det står ikke noe i meldingen om omsorgens verdi. Den relasjonelle verdien, verdien av kontinuitet, det å føle seg trygg og ivaretatt. Det som er pleie og omsorg, og kunnskapen i det. Det settes til null, og dermed prioriteres det heller ikke, verken forebygging og det som er pleie og omsorg. Det burde vært tatt inn som en eksplisitt dimensjon i et nytt begrep.
Forbundslederen i NSF fikk støtte av Legeforeningen.
– Jeg er enig med Sykepleierforbundet. Det er vanskelig å vite hvordan man skal prioritere omsorg, og dette står det lite om i meldingen, sa president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.
Tverrfaglighet er viktig når beslutninger tas
– De som skal gjøre vurderingene og ta beslutningene, må ha perspektiver fra ulike logikker. I dag prioriteres i all hovedsak medisinsk og økonomisk logikk, mens for eksempel omsorgslogikk har liten plass. Når prioriteringene gjøres, er det viktig med tverrfaglighet for å få fram ulike kunnskapslogikker, for slik å kunne gjøre de riktige vurderingene, sa Sverresdatter Larsen.
– Det som er fint med meldingen, er at det er noen viktige steg en viktig debatt om å prioritere. Men mesteparten av prioriteringen som skjer i helsevesenet i dag, er mikroprioritering nært pasienten. Vi må ha mer forskning på hva som foregår i sykepleietjenesten, slik at vi kan gjøre riktige vurderinger av hva vi skal gjøre mer og mindre av. Og så må vi ha mer om dette i utdanningen, for det handler om pasientsikkerhet og om å rekruttere og beholde ansatte, sa NSF-lederen.
«GHB» inn i helsevesenet
Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, etterlyser «GHB» i helsevesenet.
– Nå er jeg mest forvirret, svarte hun på spørsmålet om hva Legeforeningen mener om prioriteringsmeldingen.
– Det sies mye i meldingen; mye skal utredes, og noe står der allerede. Men alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland sa, og dette må vi ta hensyn til. Og da vil jeg ta fram et paradoks: For at vi skal kunne prioritere noe, må noe annet prioriteres ned, og det kommer ikke så godt fram i meldingen. Dette kommer til å gjøre vondt, samme hva det dreier seg om. Vi må bruke mer «GHB», alt henger sammen med alt, sa Rime.
Skal kunne si nei til ressurskrevende behandlinger
Meldingen sier at man skal gjøre prioriteringer som sparer helsepersonellressurser. Og helseminister Jan Christian Vestre åpner opp for at man skal kunne si nei til enkelte ressurskrevende behandlinger.
– Dette er bra, hittil har legene og sykepleierne brukt for mye tid på nye og arbeidskrevende digitale løsninger som har gitt for lite igjen, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.
Hun utdyper:
– Men hvordan og hvem skal regne på hvor mye personell vi trenger for å innføre en ny metode, det sier ikke meldingen noe om. Ei heller hvilke kriterier som skal legges til grunn. Vi kommer til å måtte ta den ubehagelige diskusjonen om at noen ikke kan velge på øverste hylle. Dette må gjøres på en trygg og god måte, og det må være forutsigbart for alle.
– Det er også der balansen må være, for hvis det offentlige sier nei, hva skjer da i et rikt land med gode tjenestetilbud utenom det offentlige? Det vil åpne opp for et privat marked i langt større grad. Balansen må være der at et nei oppleves som akseptabelt nok til at du ikke bare kjøper deg ut av det, repliserte Sverresdatter Larsen.
Helseministeren deltok
Helseminister Jan Christian Vestre presenterte meldingen i forkant av debatten mellom flere ulike helseorganisasjoner, der blant annet Sykepleierforbundets og Legeforeningens leder deltok. I tillegg deltok Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen (LMI) og Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.
Ønskede resultater av prioriteringsmeldingen
Ifølge regjeringen skal prioriteringsmeldingen, Meld. St. 21 (2024–2025), blant annet gi følgende gevinster:
- Helsegevinst: Oppnå størst mulig helsegevinst i befolkningen innenfor helsetjenestens økonomiske og juridiske rammer.
- Rettferdighet: Ivareta mennesker med de mest alvorlige tilstandene og de største behovene.
- Felles forståelse: Skape en felles forståelse for hvordan helsepersonell og ledere skal utvikle evnen til å prioritere.
- Kriterier for prioritering: Bruk av kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet på tvers av pasient- og brukergrupper, tilstander, diagnoser og metoder.
- Persontilpasset medisin: Vurdering av persontilpasset medisin og sikring av åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer.
- Bærekraft: Bevare kvaliteten og bærekraften i helse- og omsorgstjenesten i årene framover.