- Vikarbruken er alt for høy, både helseforetak og kommuner må jobbe mer for å beholde og rekruttere sykepleiere. Da må lønna opp og belastningen ned, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.
I 2022 brukte norske kommuner 2 629 226 176,71 kroner på vikartjenester, dette er en økning på 49,71 prosent siden 2021, da kommunene brukte 1 756 207 241,69 kroner på vikartjenester. For ti år siden, i 2012, var det tilsvarende tallet for norske kommuner 621 664 067,01 kroner.
- Befolkningen har et stadig økende behov for helsetjenester, det viser den eksplosive veksten i utgifter til vikarbyråene. Vi har 17 000 sykepleiere som jobber utenfor helsetjenesten, og en del av disse kan vi få tilbake. Men da må lønn med i diskusjonen, og politikkere sentralt og lokalt kan ikke lengre gjemme seg bak at lønn ikke skal være en del av den. Vi vet hva som må til, økt lønn, faste hele stillinger og et arbeidsmiljø som gjør at sykepleierne kan stå i stilling frem til pensjonsalder, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen.
Av landets ti største kommuner er det kun Drammen og Stavanger som klarer å kutte utgiftene fra 2021 til 2022. Bergen og Bærum er de to kommunene blant landets ti største som øker utgiftene mest til vikarbyrå.
Kostnadene til vikartjenester brutt ned på per innbygger viser at det er Nord-Norge og Vestlandet som bruker desidert mest på vikartjenester per innbygger. En vesentlig faktor er at mange av kommunene er små, og at de store kommunene også sliter på grunn av blant annet geografiske problemer. De nordlige kommunene bruker 2,4 ganger så mye per innbygger som landssnittet.
Helseforetakene
De samlede utgiftene til vikartjenester i helseforetakene har økt drastisk de siste årene, og er nå på over 930 millioner.
Metode
NSF har i samarbeid med BCW kartlagt kommunenes innkjøp av tjenester fra vikarbyrå innen helse- og omsorgssektoren.
Kommuner rapporterer kostnader knyttet til helse- og omsorg på et mer overordnet nivå til KOSTRA, men det stilles ikke noe krav om isolering av innkjøp av vikartjenester i regnskapet. NSF ønsket derfor å synliggjøre kostnadene knyttet til innkjøp fra vikarbyrå innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene.
Vi gikk fram ved å sende en forespørsel om innsyn i regnskapet til alle landets kommuner. Her etterspurte vi utgifter de har hatt i 2022 knyttet til innkjøp av tjenester fra vikarbyrå, innen kostnadsart 270 og/eller 370, på funksjonene:
253: Helse- og omsorgstjenester i institusjon
254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende
Kjøp av sengeplasser og kostnader knyttet til BPA er ikke inkludert i kartleggingen.
Kommunene har selv rapportert tallene, men har blitt gitt alle forbehold. I de tilfellene hvor kommunen har delt en fullstendig fakturaoversikt, har BCW gjennomført en uavhengig kvalitetskontroll. Kommunen er forespurt tall for sykepleiere, ikke helsefagarbeidere eller leger.