Bakgrunnen for NSFs arrangement under Arendalsuka er alvorlig: USA har lagt om kursen, Russland driver offensiv krigføring i Ukraina, EU ruster opp, og NATOs fremtid er usikker.
Se opptak av hele debatten (Facebook)
Mangelen på personell bekymrer
Debatten ble ledet av Håkon Haugsbø, og startet med at sjef/brigader Petter Iversen fra Forsvarets sanitet delte sine refleksjoner rundt helseberedskapen.
Han pekte på at helseberedskap handler om nasjonens helse og evne til å opprettholde sivil og militær motstand.
– Å sørge for at flest mulig kan komme tilbake til tjeneste er ekstremt viktig. I krise og krig er gruppens og nasjonens helse viktigere enn den enkeltes. Det er en vanskelig balanse å prioritere riktig når man driver med helsetjenester, sa Iversen.
– Tid er en kritisk faktor, i hvert fall om du blør og er skadet. Står du i Kirkenes, er det 1086 km til Narvik. Hvis du ikke kan fly, er det ganske langt å frakte en kritisk syk pasient. Det er viktig med ressurser i nærheten av der krigen skjer.
Han pekte på at vi må tenke på Norden, på Europa og på nasjonen som en enhet i møte med det nye trusselbildet.
– Det som bekymrer oss, er den generelle mangelen på helsepersonell hvis vi kommer til krise og krig. Det blir kanskje ikke nok over hele linja hvis vi kommer i den verst tenkelige situasjonen. Folk må gjøre andre ting enn det de pleier å gjøre.
Ett felles helsevesen
Øistein Knudsen, sjef for Sivilforsvaret, støtter synet om ett felles helsevesen for både sivil og militær sektor.
– Vi skal tenke oss godt om før vi begynner å tappe kritiske samfunnsfunksjoner for ressurser.
Videre løftet han frem behovet for egenberedskap og beskyttelse av helseinstitusjoner som mangler tilfluktsrom.
– Jeg tror kapasiteten blir utfordret hvis vi må gjøre større evakueringsoperasjoner.
Krevende prioriteringer i krig
Helsedirektør Cathrine Marie Lofthus mente Norge er relativt godt forberedt på krise, krig og katastrofe, og viste til strategier og planer som har kommet på plass, men understreket at vi fortsatt har en jobb å gjøre når det gjelder egenberedskapen.
– Det kommer ikke allierte inn og hjelper oss innenfor helse, der må vi bruke de ressursene vi har. Til syvende og sist handler det om prioritering, og det kommer til å bli vanskelig.
Hun fortalte at direktoratet har sett på hvordan Norge kan mobilisere blant annet studenter og pensjonister med helsekompetanse. Hun fastslo også at det er helt avgjørende at vi utdanner helsepersonell og beholder dem vi allerede har.
Må jobbe annerledes
Jan Frich, direktør i Helse Midt-Norge, advarte om at planer kan bryte sammen i krisesituasjoner.
– I helsetjenesten er vi ikke forberedt på de scenarioene som vil møtes oss i en krigssituasjon. I tillegg til å flytte pasienter og personell må vi også tenke nytt og jobbe annerledes.
Han pekte på behovet for fleksibel kompetanse og at forsvarlighet vil være betinget av sammenhengen man står i.
Mangler oversikt over personell
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen var tydelig på at bemanning er den største utfordringen.
– En plan er bare en plan uten at vi har bemanningen på plass.
– Vi har ikke god nok oversikt over alle dem vi skal kalle ut i en beredskapssituasjon. Vi mangler en oversikt over hvor vi har personell som kan sikre kapasitet, mobilisering mellom regioner og mellom land, for eksempel i Norden.
Nordisk samarbeid gir håp
Statssekretær i Finansdepartementet Marte Gerhardsen (Ap) fortalte at regjeringen har etablert beredskapsråd i alle fylker, og at NATO har vedtatt en ny plan for helseberedskap.
– Skal vi være en effektiv styrke i en krigssituasjon, må helseberedskapen vår fungere.
Hun pekte på potensialet for nordisk samarbeid etter at Finland og Sverige ble NATO-medlemmer.
Langtidsplan for helse
Sverresdatter Larsen understreket at vi må kunne planlegge for de lange perspektivene.
– Vi kan ikke bare basere oss på dugnadsånd på kort sikt. Derfor må vi ha en langtidsplan for helse, som klarer å ta vare på helsepersonellet som er i jobb i dag, og ikke minst klare å rekruttere for fremtiden.
