Det kom frem under en debatt om språk og kommunikasjon i helsetjenesten, arrangert av Sykepleien onsdag.
Når går språkproblemer fra å være en utfordring for forståelsen mellom mennesker til å bli et problem for pasientsikkerheten? Det retoriske spørsmålet stilte Sykepleiens redaktør, Stian Eisenträger, til salen under lanseringen av Sykepleiens nye magasinkonsept på Pressens Hus i Oslo.
«Språk og kommunikasjon i helsetjenesten» var tema for en panelsamtale ledet av Sykepleien-journalist Hannah Luna Egeland Micalsen.
Språk er viktig for pasienters liv og helse
Utgangspunktet var enkelt. Når pasient og helsepersonell ikke forstår hverandre, kan det få direkte konsekvenser for kvaliteten på helsepersonellets omsorg for pasientene.
– Tallenes tale er tydelig. Vi vet det er alvorlig. TV2 har undersøkt saken og det viste seg at det hadde vært nærmere 1000 dødsfall knyttet til kommunikasjonssvikt i helsetjenesten, sa forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund i sitt åpningsinnlegg.
– Dette er helt klart et politisk ansvar. Det er også årsaken til at vi har et eget kapittel om språk og kommunikasjon i Helsepersonellplan 2040, sa Arbeiderpartiets stortingsrepresentant fra Agder, Kai Steffen Østensen fra scenen.
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant fra Troms, Kristian August Eilertsen, fulgte opp:
– Pasienter og pårørende har krav på å forstå og bli forstått når det gjelder liv og helse i helsetjenesten. Det er et individuelt ansvar å lære seg språket og sette seg inn i kulturen, dersom man ønsker å komme hit å bli en del av det norske samfunnet og jobbe her, sa han.
Ikke noe sykehjem å drive
– Dersom Stortinget innfører krav om språk i morgen, har ikke jeg noe sykehjem å drifte, sa sykehjemsleder Heidi Smestad Hvaal ved Tislegård bo- og behandlingssenter i Kongsberg.
Det førte debatten inn på at det må innføres krav om språkkunnskaper på en måte som gjør at dagens ansatte ikke faller fra.
– Det er et leder- og arbeidsgiveransvar å sørge for språkkompetansen hos de ansatte. Du kan lære deg språket underveis, mens du gjør enkle oppgaver som lageroppgaver og ikke pasientkontakt til å begynne med. Men vi er på jobb for å yte hjelp til pasientene. Samtidig kan pasienter som ikke forstår norsk, være avhengige av kvalifisert tolk for å kunne medvirke og forstå helsehjelpen de mottar, sa Sverresdatter Larsen.
Vil ha nasjonalt språkkrav
Norsk Sykepleierforbund mener det bør innføres et nasjonalt språkkrav for ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Forslaget er minimum B2-nivå for personell med direkte pasientkontakt og B1 for personell uten direkte pasientkontakt*.
– Vi trenger helsepersonell fra andre land for å bemanne tjenestene. Det gjør det enda viktigere at arbeidsgiverne sørger for at sykepleiere med norsk som andrespråk får den språkkompetansen de trenger for å kunne gi faglig forsvarlig sykepleie, sa forbundslederen og fulgte opp:
– Det er folk som vil bidra og som gjør så godt de kan. Det må innføres nasjonale krav. Det er ikke et nasjonalt språkkrav i dag. Det er en anbefaling, men ikke et krav. Det varierer mellom ulike kommuner og til og med mellom ulike helseinstitusjoner, sa hun og henviste til Sykepleiens undersøkelse om språkproblemer og feilbehandling i helsetjenestene.
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter fremstod enige om behovet for bedre krav til språk og opplæring. NSF-lederen slo fast at det derfor bør kunne forventes som en del av Helsepersonellplan 2040.
– God kommunikasjon er en forutsetning for faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Når språk blir en barriere, kan det gå ut over både pasientsikkerheten og tilliten mellom pasient og helsepersonell. Nå er det mulighet til å mønstre et flertall for dette til Helsepersonellplan 2040 fra blant annet Ap og Frp, sa Sverresdatter Larsen.
(* B1 og B2 er de to trinnene for selvstendig språkbrukere i Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR). Muntlig B1 er det generelle minimumskravet for å søke om norsk statsborgerskap. B2 betyr at du forstår hovedinnholdet i komplekse og faglige tekster, samt lengre foredrag og raskere tale om både kjente og ukjente emner. Kilde: Direktoratet for høyere utdanning).