Pandemien som vekker
Torunn L. Hansen, leder i Intensivsykepleierne NSF, åpnet med å minne om hvordan pandemien avdekket sårbarheten i norsk intensivberedskap. Koronakommisjonen har dokumentert at mangelen på intensivsykepleiere var kjent før pandemien, men tiltakene kom for sent. Til tross for politiske føringer som å øke grunnkapasiteten i intensiv- og intermediærenhetenene, utdanne flere intensivsykepleiere, og etablere en nasjonal oversikt over intensivsykepleiere, viser tall fra Intensivregisteret at kapasiteten ikke har økt. Hansen understreket at beredskap, pasientsikkerhet og kvalitet krever prioritering av intensivkompetanse.
Ulik virkelighet – felles utfordringer
Debatten ble ledet av Ine Myren, leder i Sentralt Fagforum, og panelet besto av representanter fra både fagmiljø og politikk: Åshild Østlyngen (leder i NSF Finnmark og intensivsykepleier), Anita Schau Christophersen (Seksjonsleder ved intensivavdelingen i Tønsberg, Sykehuset i Vestfold og intensivsykepleier), Tone Trøen (fra Høyre og leder i Helse- og omsorgskomiteen), Tove Elise Madland (fra Arbeiderpartiet og medlem i Helse- og omsorgskomiteen) og Torunn L. Hansen (Leder i Intensivsykepleierne NSF).
Østlyngen beskrev utfordringer i Finnmark, der lange avstander og værforhold er utfordrende. En 24/7-beredskap krever høy kompetanse og stabil bemanning og grunnlaget for intensivkapasitet bør kanskje beregnes annerledes i nord enn i sør for å sikre bosetning og beredskap. Samtidig har Finnmarkssykehuset gjort kutt i bemanning og en tredjedel av intensivsykepleierne ved sykehuset i Hammerfest har sagt opp sine stillinger.
Christophersen påpekte at sørpå er det andre utfordringer enn lange avstander, men at man også der må kjempe for å beholde senger og bemanning. Hun fortalte samtidig om positive erfaringer fra hvordan langsiktig planlegging og tverrfaglig samarbeid har styrket grunnbemanningen og redusert behovet for overtid og satt punktum for innleie av vikarer. Dette har resultert i at de har økt kompetansen og grunnbemanningen blant faste ansatte og også fått økt antall utdanningsstillinger. Alle disse faktorene har gitt reduksjon i bruk av overtid og gitt en nedgang i antall AML-brudd.
Politisk respons
Tone Trøen (Høyre) etterlyste en ny framskrivning av intensivkapasiteten og understreket behovet for å utdanne flere spesialsykepleiere, men samtidig sikre at det er tilstrekkelig med praksisplasser for studentene. Hun påpekte at beredskapen fortsatt er for lav og at ny kategorisering av intensivplasser gjør at man har uklare tall.
Tove Elise Madland (Ap) erkjente at virkelighetsbeskrivelsen fra Finnmark viser at man ikke er i mål. Hun fremhevet behovet for å styrke sykehusøkonomien, utdanne flere spesialsykepleiere og se på oppgavedeling – innenfor faglig forsvarlighet – som en del av løsningen.
Rekruttering og arbeidsmiljø
Anita Schau Christophersen delte erfaringer fra Vestfold, hvor stabilt arbeidsmiljø, fleksible arbeidstidsordninger og synlig ledelse har vært nøkkelen til å beholde intensivsykepleiere. Åshild Østlyngen og Torunn L. Hansen understreket også viktigheten av å gi lederne i intensivavdelingene rom for å lede, beholde kompetansen man har, sikre grunnbemanning og gi rom for faglig utvikling.
Veien videre
Panelet var enige om at intensivberedskapen er en veldig viktig del av vår totalberedskap, og at intensivberedskap må inngå i en langtidsplan for helse. Både Trøen og Madland lovet å ta med seg innspillene tilbake til sine partier. Hansen avsluttet med en tydelig oppfordring: Norge trenger en opptrappingsplan for intensivkapasitet – det haster.