Spørsmålet som ble stilt var enkelt, men viktig: Hva skjer dersom amming ikke lenger prioriteres i helsepolitikken og helsetjenestene?
Innlederne fra Ammehjelpen (Stine Treider Andersen), Helsedirektoratet (Lisbeth Mulder Pettersen) og Helsesykepleierne (Ingjerd Hvatum) tegnet et tydelig bilde av situasjonen. De fleste kvinner i Norge starter å amme, men mange avslutter tidligere enn de selv ønsker. Manglende tilgang på tid, kompetanse og oppfølging ble trukket frem som viktige forklaringer.
Samtidig var budskapet klart: Amming er ikke bare et individuelt valg eller et spørsmål om spedbarnsernæring. Amming har dokumenterte helsegevinster for både mor og barn, kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller og utgjør en viktig del av samfunnets beredskap.
Kompetanse må verdsettes
For Jordmorforbundet NSF var det særlig viktig å løfte frem betydningen av jordmorfaglig kompetanse.
Jordmødre følger kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og spiller en avgjørende rolle for å legge grunnlaget for en god ammestart. Likevel opplever mange kommuner et økende press på tjenestene, samtidig som oppgavene blir flere.
Dersom vi mener alvor med å styrke amming og barselomsorg, må kompetansen som allerede finnes i tjenestene verdsettes og brukes bedre. Jordmorforbundet var derfor tydelig på at regjeringen ikke må svekke tilskuddsordningene som har bidratt til å bygge opp jordmortjenestene i kommunene.
Når oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, må ressursene følge med.
Behov for videreutdanning i amming
Et sentralt tema i debatten var behovet for mer spesialisert kompetanse innen amming.
Både Ammehjelpen, Helsedirektoratet og Helsesykepleierne pekte på behovet for å styrke ammeveiledningskompetansen i helsetjenestene. Helsedirektoratet understreket blant annet behovet for spesialiserte ammeveiledere som kan bidra med fagutvikling, undervisning og veiledning av helsepersonell.
Jordmorforbundet mener dette må følges opp med en formalisert videreutdanning i amming for jordmødre og andre fagpersoner som ønsker å spesialisere seg på området.
Det er behov for sterke fagmiljøer som kan støtte både familier og kolleger når ammeutfordringene blir komplekse. Slik kompetanse vil ikke erstatte den ordinære oppfølgingen, men styrke kvaliteten i hele tjenesten.
Hele tjenesten må styrkes
Helsesykepleier Ingjerd Hvatum løftet frem at ammeveiledning er helsehjelp som krever tid, kompetanse og ressurser. Hun etterlyste tilstrekkelig bemanning, faglig oppdatering og styrkede nasjonale kompetansemiljøer.
Dette er perspektiver Jordmorforbundet kjenner seg igjen i.
Familiene møter mange ulike tjenester etter fødsel. Derfor er det avgjørende at overgangen mellom barselavdeling, jordmortjeneste og helsestasjon fungerer godt. Kvalitet i barselomsorgen skapes ikke av enkeltpersoner alene, men gjennom en sammenhengende tjeneste der fagpersoner med ulik kompetanse samarbeider til beste for familien.
Takstsystemet må gjennomgås
Jordmorforbundet benyttet også anledningen til å løfte behovet for å se nærmere på finansieringen av jordmortjenesten i kommunene.
Hvis politikerne ønsker mer oppfølging av gravide, barselkvinner og familier med ammeutfordringer, må finansieringsordningene understøtte dette arbeidet. Dagens takstsystem bør gjennomgås for å sikre at det stimulerer til kvalitet, tilgjengelighet og kontinuitet i oppfølgingen.
Fra kunnskap til handling
Selv om innlederne representerte ulike organisasjoner og fagmiljøer, var det stor enighet om én ting: Vi vet mye om hva som fremmer amming. Utfordringen er å prioritere tiltakene som virker.
For Jordmorforbundet er veien videre tydelig:
- Jordmorkompetansen må verdsettes og styrkes.
- Kommunene må sikres stabile og forutsigbare tilskudd til jordmortjenestene.
- Det må etableres videreutdanning og spesialisering innen amming.
- Takstsystemet for kommunejordmødre må gjennomgås.
- Familiene må møtes av en helhetlig barselomsorg med riktig kompetanse til rett tid.
For dersom amming blir mindre viktig i helsepolitikken og helsetjenesten, er det ikke bare ammingen som taper. Da risikerer vi også å svekke kvinnehelsen, folkehelsen og den gode starten på livet for kommende generasjoner.
