«Det er djupt urovekkande at revidert nasjonalbudsjett ikkje adresserer dei mest grunnleggjande behova i svangerskaps‑fødsel og barselomsorga. Manglande midlar til ultralydutdanning, ingen innføring av RS‑vaksine og ingen styrking av jordmortenesta betyr at familiane sjølve må bere risikoen. Når tilgang til nødvendig helsehjelp blir avhengig av betalingsevne, bryt vi med eit av dei viktigaste prinsippa i norsk helseteneste. Ser ein dette i samanheng med at ein vurderer å ta vekk kompetansekrava ute i kommunane er eg svært bekymra for framtidas omsorg. Omsorg krev nærleik.» Sier Sara
Hovedmålet med et justert budsjett er å sikre at det gode utgangspunktet vi har i Norge opprettholdes eller forbedres. Finansminister Stoltenberg sa at revidert statsbudsjett skal trygge arbeidsplasser og tjenester som trygger befolkningen.
Revidert budsjett inneholder ingen eksplisitt omtale av kvinnehelse, jordmortjenesten, svangerskap, fødsel, barsel, helsestasjon, ultralydutdanning eller RSV.
Kommuneøkonomien justeres samlet, men uten øremerking til å kunne sikre behov av både jordmorbemanning og tjenestetilbud i helsestasjon. Jordmorressurser og tilskudd til forbedret barseloppfølging glimrer med sitt fravær.
Vi kan heller ikke se at det i RNB 2026 gis faglig presisering av hvordan kommunene skal sikre lovpålagt jordmortjeneste innenfor rammen.
RS- virus rammer de minste barna. Gravide anbefales i dag å ta denne vaksine av FHI, men må betale selv. Konsekvensene av at familien ikke kan ta seg råd til denne dyre vaksinen kan gi alvorlige konsekvenser for barnets helse, og medføre betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Kapasiteten ved barneavdelingene utfordres hvert år. Siden 2023 (!) har vaksine vært tilgjengelige for å forebygge alvorlig sykdom blant de minste barna, Danmark (fra 2026) og Sverige innført dette i september 2025.
I Norge blir omtrent 2–3 % av alle barn under 1 år lagt inn på sykehus med RS‑virus hvert år. Siden det fødes rundt 55–60 000 barn årlig, tilsvarer dette ca. 1 000–1 500 sykehusinnleggelser per år blant spedbarn. [nhi.no], [aleris.no]
Noen viktige presiseringer:
- RS‑virus er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse hos barn under ett år i Norge. [fhi.no], [nrk.no]
- Rundt 50 % av barna som legges inn er yngre enn 3 måneder, og de aller yngste er mest sårbare for alvorlig forløp.
Prinsippet om likebehandling innebærer at alle skal ha tilgang til nødvendig behandling på like vilkår, uavhengig av sosioøkonomisk status. Dersom kun personer med økonomiske ressurser benytter seg av vaksinetilbudet, strider dette mot prinsippet ettersom tilgang til vaksine da i praksis avhenger av betalingsevne.
Ultralydutdanning i Norge er ikke lenger et offentlig tilbud. Manglende bevilgninger førte til at denne ble nedlagt og endret til en virksomhetsintern utdanning. Dette er en alvorlig degradering av standardiseringen rundt videreutdanningen.
Jordmødres kompetanse i kommunehelsetjenesten må trygges. For å avdekke vold mot de minste barna, identifisere foreldre som sliter og komme tidlig inn med forebyggende- og avhjelpende tiltak må jordmor som fagutøver anerkjennes og satses på. Den samfunnsøkonomiske gevinsten med å forebygge er velkjent. Profesjonskompetanse er ikke nøytral, den en unik og særegen. Kommuneøkonomien må styrkes med midler til å sikre bemanning i helsestasjon som svarer til befolkningens behov, og befolkningen har behov for jordmødre.
Jordmorforbundet har sammen med NSF gitt viktig innspill til RNB 2026 tidligere i år hvor vi identifiserte
- Økende mangel på jordmødre
- Behovene i befolkningen vokser i både omfang og kompleksitet.
- Utfordrer bærekraften både i sykehus og primærhelsetjenesten
NSF og Jordmorforbundet er dypt bekymret for at regjeringen vil gå videre med Kommunekommisjonens forslag om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, og legge øremerkede midler til
kompetanseheving helse- og omsorgstjenestene inn i kommuneramma.
Vi mener nasjonale krav til kompetanse er et viktig virkemiddel for å sikre likeverdige tjenester på tvers av landet. Øremerkede tilskudd er et viktig virkemiddel for å sikre oppbygging av kapasitet og kompetanse i kommunene. Å legge slike midler inn i rammen for kommunene vil innebære en åpenbar risiko for at midlene ikke prioriteres til (riktig) helsepersonell og kompetanseheving, særlig i en presset kommuneøkonomi. Jordmoroforbundet advarer mot endringer som kan svekke både kompetansenivået og den målrettede satsingen på helsepersonell i kommunene. Tvert imot er det behov for tydeligere nasjonale føringer og sterkere virkemidler for å sikre nødvendig kapasitet og kvalitet i tjenestene. Det blir en viktig oppgave for Helsepersonellplan 2040, og bør gjenspeiles i de budsjettmessige prioriteringene i årene fremover.