Sykepleiere er sentrale i helsehjelp til flyktninger

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Krigsbildene fra Ukraina ruller over skjermen, og vitnebeskrivelsene er så vonde at det nesten ikke er til å utstå. Sykepleiere vil hjelpe, og flere av dere har tatt kontakt for å høre hvordan dere kan bidra. Det gjør meg stolt og ydmyk for deres kompetanse, vilje og mot.

Som sykepleierstudent så jeg for meg en karriere i et utenlandsk hjelpekorps. Kanskje sammen med Leger uten grenser? Kanskje litt av utreisetrang, men mest for å være med å gjøre en virkelig forskjell. Bety noe for noen. Det ble dessverre aldri noe av det. Livet skjedde og prioriteringene endret seg. Men jeg kjenner på det jeg også – ønsket om å bidra.

I NSF er vi 126 000 sykepleiere som gjør en forskjell i samfunnet. Ved hjelp av den posisjonen dere har gitt meg har jeg holdt solidaritetsappeller for Ukraina, deltatt i demonstrasjoner, skrevet leserinnlegg og har jevnlige direktemøter med politikerne. Jeg har diskutert med norske myndigheter hvordan Norge tar sin del av det internasjonale hjelpeansvaret, blant annet ved å sende nødvendig medisinsk utstyr. Det var, og er fortsatt, et stort behov for å sende oksygen, bandasjer, førstehjelpsutstyr, ambulanser, smertelindrende medisiner, antibiotika og annet. Samt kompetent helsepersonell.

NSF har donert 350 000 kr til humanitær bistand

Hjelpeorganisasjonene trenger midler til å kunne gi best mulig hjelp, til dem som trenger det, der de trenger det. De som har best forutsetninger til å kunne gjøre dette er de største organisasjonene som allerede befant seg i Ukraina da krigen brøt ut. De kjenner landet, folket og språket.

Forbundsstyret har gjort vedtak om å donere til sammen 350 000 kr til humanitær bistand, fordelt på to organisasjoner. 250 000 kr av dette beløpet gikk til Røde Kors sitt arbeid i Ukraina og nærområdene.

På det tidspunktet pengene ble gitt hadde Røde Kors- bevegelsen allerede over 1000 ansatte og 3000 frivillige i landet og i nærområdene. De gjør det de kan for å hjelpe de som trenger det. Deres førsteprioritet er å gi humanitær hjelp som helsehjelp, rent vann dele ut mat og vann. Det er forvantet at de humanitære behovene vil øke og være betydelige og omfattende.

I tillegg har NSF gitt 100 000 kr til den internasjonale fagbevegelsen (International Trade Union Confederation) sitt solidaritetsfond for Ukraina.

Ansvar for å ta imot flyktningene

Så har NSF vært klare på at vi forventer av våre myndigheter at Norge tar et ansvar for flyktningene.

Kommunene ruster seg nå til å ta imot anslagsvis 35 000 flyktninger, av dem 30 000 fra Ukraina. Regjeringen besluttet forrige helg at vi skal hente 2 500 flyktninger som befinner seg i Moldova. I tillegg tilbys det 550 plasser til medisinsk evakuering, til sammen 2750 personer med pasient og pårørende.

Det kan høres enkelt ut, men det er krevende. Det er mye som må på plass. Derfor har NSF, i samarbeid med NSFs faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie, gitt råd til helseministeren hva vi mener det vil være særlig viktig å prioritere for å gi flyktningene helsehjelp. Vi følger situasjonen tett, og bidrar som lagspiller og rådgiver for helsemyndighetene.

Vi har tatt imot flyktninger før, men det er spesielt denne gangen. Som Bregård og Spilker skriver i et innlegg i Sykepleien; krigen foregår i vårt nærområde. Det betyr at veien som flyktning til Norge er mye kortere for dem enn for mange andre flyktninger, både i tid og i distanse. Mange av de som kommer i løpet av de neste ukene har ikke engang forlatt det krigsrammede hjemlandet ennå. Når de kommer fra Ukraina til oss er de i en svært akutt krisesituasjon.

Helsemessig og psykososial oppfølging etter ankomst er av stor betydning for forebygging av senere plager og sykdom. Dette er barn, voksne og familier i krise som har stort behov for trygghet og forutsigbarhet. Det handler om å få dekket grunnleggende primære behov som mat, klær og bolig.

Sykepleiere, helsesykepleiere, barnesykepleiere, spesialsykepleiere innen psykisk helse og jordmødre vil være sentrale fagpersoner som vil møte traumatiserte ukrainske flyktninger i mange ulike deler av helsetjenesten. I kommunene jobber det kompetente spesialsykepleiere som har ansvar for psykososial beredskap og det finnes sterke tverrfaglige miljøer i krise- og traumefeltet i spesialisthelsetjenesten. Helsesykepleiere har spisskompetanse i oppfølging av sårbare barn og unge gjennom helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Barnesykepleiere møter barna som har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Mange jordmødre i helsestasjonstjeneste og på fødeavdelinger har fulgt opp sårbare gravide og fødekvinner med fluktbakgrunn tidligere og har viktig flerkulturell kompetanse.

Flyktninger med behandlingskrevende skade eller sykdommer

Noen av de som kommer vil ha ulike former for krigsskader, enkelte alvorlige eller livstruende. Det er Oslo universitetssykehus som har fått i oppdrag å koordinere og vurdere mottak av ukrainske pasienter. Helse Sør-Øst har oversikt over kapasiteten i sykehusene og hvilken behandling de ulike sykehusene kan gi.

550 medisinske sengeplasser kan virke som et lite antall ut fra den store mengden mennesker som trenger hjelp. Men det tilsvarer faktisk halvparten av sengeplassene til alle sykehusene i hele Helse Nord (I Helse Nord er det 1 197 somatiske senger/døgnplasser totalt). Dette er ikke sykehusplasser som har stått ledige. Å prioritere helsehjelp til flyktninger vil nødvendigvis bety at andre grupper blir prioritert ned. Det mener vi er en riktig prioritering akkurat nå, men vi påpeker behovet for å vurdere konsekvens for andre sårbare grupper, særlig i kommuner, men også hvordan ytterligere etterslep skal håndteres.

Sykepleiere er sentrale i helsehjelpen

Det er overveiende sannsynlig at du som jobber enten i kommunen eller på sykehus kommer til å få ansvar for en eller flere ukrainske flyktninger på en eller annen måte. Mange av dere tar også et stort ansvar for å organisere og lede helsetjenester til denne gruppen mennesker.

Det er ikke sikkert det kommer til å være enkelt. Vi ble heller ikke sykepleiere fordi det var enkelt. Vi er utdannet og trent til å kunne gi faglig god helsehjelp til de som behøver det – det skal vi også nå.

Les flere innlegg av forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.