Jeg har tenkt mye på dette i starten av 2026. På hva som gir retning i en krevende arbeidshverdag, og på hvilke ord som kan hjelpe oss å sortere når mye skjer samtidig.
For noen handler det først og fremst om fag.
For andre om arbeidsvilkår.
For de fleste av oss om begge deler.
Kanskje kan tre ord hjelpe oss å holde fast i det viktigste.
Ved inngangen til året leste jeg et kort innlegg i sosiale medier, skrevet av Erlend Førsund. Han beskrev hvordan han hvert år velger tre ord som skal fungere som en rettesnor gjennom året. Ikke som slagord, men som hjelp til å prioritere.
Det fikk meg til å stille spørsmålet: Hva er våre ord? Hvis Norsk Sykepleierforbund og sykepleierprofesjonen skulle holde fast i tre ord i 2026, hvilke burde det være?
Tydelig, modig og stolt er våre verdier
NSF har over tid formulert tydelig, modig og stolt som organisasjonens verdier. Det er ord som mange sykepleiere og tillitsvalgte kjenner seg igjen i, særlig når vi står opp for faget, for pasientene og når vi sier ifra om arbeidsbetingelser som ikke er bærekraftige.
Verdier er ikke tidsavgrensede. De ligger fast. Også i 2026.
Samtidig står vi i en tid der verdier alene ikke alltid gir nok retning i hverdagen. Vi er midt i store politiske prosesser som berører helsetjenestens organisering, kommunenes rolle, beredskap, sykefravær, rekruttering og pasientrettigheter. Presset er høyt, ressursene er knappe, og konsekvensene merkes direkte i tjenestene.
Derfor trenger vi også ord som hjelper oss å forstå hva sykepleie bidrar med i samfunnet akkurat nå.
Tre ord for profesjonen i 2026
Tro, håp og kjærlighet er ord med dype røtter i sykepleiefilosofien. De kan høres store ut, og for noen også krevende. Nettopp derfor er de viktige. Ikke som religiøse eller sentimentale begreper, men som faglige, etiske og samfunnsmessige størrelser.
Tro som faglig tillit og profesjonelt ansvar
Tro i sykepleiens sammenheng handler om tillit. Tillit til fagkunnskap, til klinisk skjønn og til at mennesker kan forstås i sin helhet, også når situasjonen er kompleks og uoversiktlig.
Sykepleie bygger på en grunnleggende tro på at det er mulig å se behov, tolke situasjoner og handle til det beste for den andre. Denne tilliten er avgjørende i møte med pasienter, men også i møte med styring, standardisering og beslutninger som risikerer å redusere helsearbeid til tall og prosedyrer.
Å holde fast ved denne faglige tilliten er også et politisk anliggende. Det handler om å insistere på at sykepleiefaglig kompetanse har verdi, og at helsetjenester ikke kan bygges på kontroll alene.
Håp som en del av praksis
Håp i sykepleie handler ikke om optimisme eller løfter om bedring. Håp oppstår når mennesker blir sett, forstått og møtt med verdighet. Det er knyttet til mestring, mening og sammenheng, også når sykdom ikke kan helbredes og liv ikke kan forlenges. I møte med pasienter og pårørende er sykepleiere ofte tett på det mest sårbare i menneskers liv. Da blir håp en del av praksisen. Gjennom tilstedeværelse, struktur, lindring og omsorg.
På samfunnsnivå er håp også en forutsetning for utvikling. Arbeidet for å rekruttere og beholde sykepleiere, styrke helsetjenestene og bygge beredskap for framtiden bygger på en tro på at forbedring er mulig.
Kjærlighet som menneskeverd i profesjonell form
I norsk sykepleietradisjon har nestekjærlighet og menneskeverd vært en del av det etiske og faglige grunnlaget for helsetjenesten. Kjærlighet i denne sammenhengen handler ikke om romantikk eller private følelser, men om ansvar, respekt og handling i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner.
Kjærlighet i sykepleiens sammenheng handler ikke om selvoppofrelse. Det handler om menneskeverd. Om ansvaret som oppstår i møtet med et annet menneskes liv, kropp og sårbarhet, og om viljen til å verne dette ansvaret gjennom faglige og politiske prioriteringer.
Å se, observere og forstå behov, og å handle på dem, er kjernen i sykepleie. Samtidig er dette aldri løsrevet fra rammer som er politisk bestemt. Bemanning, kompetanse, organisering og tid avgjør om det faktisk er mulig å utøve sykepleie på en måte som ivaretar menneskeverdet. Når behov blir sett og møtt innenfor forsvarlige rammer, kan det skape håp hos den andre. Ikke fordi vi lover noe, men fordi vi tar ansvar.
Hvorfor dette betyr noe nå
Vi lever i en urolig verden. Globalt ser vi økende polarisering og autoritære strømninger og en offentlig samtale som ofte blir hardere og mer kynisk. Dette er utviklingstrekk som heldigvis ikke alltid er direkte erfart lokalt eller nasjonalt, men som likevel danner et bakteppe for politikk, prioriteringer og menneskesyn også hos oss.
I en slik tid blir sykepleiens verdigrunnlag særlig viktig.
Tro på faglighet og ansvar.
Håp som praksis i møte med sårbarhet.
Kjærlighet forstått som respekt for menneskeverdet.
Dette er ikke et kall.
Det er et profesjonelt ansvar.
Kanskje er det nettopp disse ordene som kan hjelpe oss å holde kursen i 2026.