Ferie i svarttrostens rike
Sola har «snudd», men heldigvis er det fremdeles lange lyse kvelder.
I skrivende stund synger svarttrosten utenfor huset der jeg bor. Det er en vakker sang, litt myk og melankolsk, med et hint av håp om at muligheten for et eventyr fremdeles er til stede.
Jeg har alltid likt sommeren best. Jeg liker når verden er lys og synlig, når fargene ute er sterke, vi kan kaste tunge klær og gå barbeint og usminket.
Om få dager skal jeg ha ferie. Jeg skal reise bort, treffe familie og venner, men også bare være på hytta. Sammen med mine kjære skal jeg skape minner og skrive historie.
I år skal jeg få oppleve mitt barnebarn for første gang løpe rundt i gresset i mitt sommerparadis. Et sted på Jærens forblåste kyst som glimter til innimellom med sol og varme, nydelige sandstrender, god plass og brusende bølger.
Der har min far løpt rundt som barn, der har jeg vært alle mine somrer og det har mine barn også. Nå er en ny generasjon på plass. En liten hånd i min. Det er lenge siden og det gir rom for refleksjon, takknemlighet og glede.
Det er fint å glede seg til sommeren. Det er den pausen i tilværelsen vi alle trenger.
Mens sommerdagene langsomt flyter av gårde skal jeg prøve å være til stede og nyte øyeblikkene. Sammen med mann, barn, barnebarn og mine foreldre. Jeg skal nyte lange kvelder med viktig venneprat. Slik henter jeg krefter og inspirasjon til høsten.
Svarttrosten synger fremdeles ute. Den er en blanding av trekkfugl og standfugl og drar ikke nødvendigvis til sørlige breddegrader. Det skal heller ikke jeg.
Jeg håper dere alle får gode feriedager med mange gode opplevelser. Legg merke til svarttrostens nydelige sang, litt sørgmodig, men veldig fin og full av håp.
God sommer!