– Mange kommuner bruker allerede langvakter. Da er det viktig at vi får sentrale avtaler som ivaretar frivillighet, kompensasjon og arbeidstakers vern, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF.
Økonomisk kompensasjon og ekstra pauser
Avtalen innebærer ikke en økning av antall helger det skal jobbes. I avtalen med KS beskrives kompensasjonen som en stimuleringsordning for å sikre bemanning og redusere vikarbruk. Den settes til 500 kroner per langvakt i helgene. Langvakter som omfattes av denne avtalen, er vakter som strekker seg ut over 12,5 timer og inntil 15 timer. Ordningen skal også bidra til økte stillingsstørrelser og flere heltidsstillinger.
Gjennom avtalen er medlemmene også sikret ekstra pauser i løpet av langvaktene. De som arbeider langvakter til og med 13,5 timer, er sikret til sammen 1,5 time betalt pause i løpet av vakten. Ved langvakter over 13,5 og til og med 15 timer er arbeidstaker sikret til sammen 2 timer betalt pause. Pausene skal inngå i arbeidstiden.
Vern, kompensasjon og følgeforskning
Avtalen slår fast at erstatningsfridagen (F5) skal kompenseres med fri eller betaling tilsvarende arbeidstiden på langvakten den aktuelle søndagen. Dette gir forutsigbarhet og kompensasjon.
– For NSF er det viktig at langvaktene brukes på en forsvarlig måte, med tanke på både de ansatte og pasientene. Det er også viktig at det blir mer kunnskap om bruk av langvakter i helsetjenesten. Det handler både om arbeidshelse og om å sikre pasientene kvalitet i tjenestene. Derfor er vi tilfreds med enighet om følgeforskning på dette, som skal gjennomføres i samarbeid med et uavhengig fagmiljø.
Forskningen skal dokumentere hvordan ordningen påvirker arbeidsmiljø, helse, heltidsstillinger og kvaliteten på tjenestene. Resultatene vil danne grunnlag for videre utvikling og justering av avtalen.
– Mange sykepleiere går allerede i dag langvakter. Det er de lokale parter som med hjemmel i den sentrale avtalen kan inngå lokal særavtale. De som ikke ønsker å gå langvakter, skal ha gode alternativer, sier Sverresdatter Larsen.
– Førende for alle avtalene er tjenestebehovet, forsvarlige tjenester og at partene sammen skal bidra til økte stillingsstørrelser og flere heltidsstillinger, avslutter hun.
Partene har avtalt at de innen en gitt frist skal utrede om ordningen skal gjøres pensjonsgivende. Avtalen trer i kraft fra 1. mars 2026.