Et tydelig budskap fra NSFs nestleder Kai Øivind Brenden var at kampen mot antibiotikaresistens ikke bare handler om medisiner, men om kompetanse, bemanning og et sterkt helsevesen.
Styrk kommunehelsetjenesten
Antibiotikaresistens er en av de største globale helsetruslene. Når bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika, blir infeksjoner vanskeligere å behandle, risikoen for komplikasjoner øker, og grunnlaget for moderne medisin utfordres. Dette var bakteppet for debatten.
Innledningsvis advarte Folkehelseinstituttets smitteverndirektør Kristian Tonby om at antibiotikaresistens ikke er en framtidig trussel, men en utfordring helsevesenet allerede står i.
Han understreket betydningen av kompetanse, smittevern, beredskap og tilstrekkelig helsepersonell for å møte utviklingen.
Sykepleiere er en del av løsningen
For NSFs nestleder Kai Øivind Brenden var ett poeng særlig viktig: God sykepleie er i seg selv et effektivt tiltak mot antibiotikaresistens.
Brenden viste til innleggene fra NSFs faggrupper, som løftet fram hvordan sykepleiere hver dag forebygger infeksjoner gjennom observasjon, hygiene, ernæring, mobilisering og tidlig oppdagelse av sykdomsforverring. Slik kan behovet for antibiotika reduseres før situasjonen blir alvorlig.
– La oss satse mer på dette. La oss satse på tverrfaglige gode team, gjerne ledet av sykepleiere og allmennsykepleiere, sa Brenden under debatten.
Han pekte på at forebyggende arbeid i kommunene ikke bare kan redusere antibiotikabruken, men også forebygge sykehusinnleggelser.
Høyt arbeidspress øker risikoen
Brenden koblet også antibiotikaresistens til bemanningsutfordringene i helse- og omsorgstjenestene.
– Når ansatte har for mange oppgaver og for liten tid, blir det vanskeligere å følge smittevernrutiner og gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak, understreket han.
– Har du for mange oppgaver, begynner du å sluntre. Du vasker ikke hendene godt nok. Du er ikke så nøye for du rekker ikke, sa Brenden.
Brenden trakk derfor fram tilstrekkelig bemanning og riktig kompetanse som helt sentrale virkemidler i arbeidet mot antibiotikaresistens.
Enkle tiltak som fortsatt mangler
Flere av forslagene som ble løftet fram i debatten, handler om tiltak som allerede er kjent for å virke.
Brenden viste blant annet til at mange ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester fortsatt mangler tilpassede arbeidsantrekk, til tross for at dette er et grunnleggende smitteverntiltak.
Han etterlyste også større satsing på lavterskeltilbud og oppsøkende tjenester som kan fange opp sykdom tidlig og bidra til riktig behandling før antibiotika blir nødvendig.
Etterlyser sterkere politisk oppfølging
Ifølge Brenden er utfordringen ikke mangel på kunnskap, men manglende gjennomføring.
Han understreket at tiltakene må følges opp med politiske prioriteringer, finansiering og organisatoriske grep som gjør det mulig å jobbe mer forebyggende ute i tjenestene.
Samtidig løftet han fram behovet for større oppmerksomhet rundt utviklingen av nye antibiotika og nasjonal legemiddelberedskap.
– Antibiotika skal helst ikke brukes. Derfor fungerer ikke dagens markedslogikk godt nok for å sikre utvikling av nye antibiotika, påpekte Brenden.
Et felles ansvar
Mot slutten av debatten var det bred enighet om at antibiotikaresistens krever innsats på mange nivåer.
Politikere må sørge for rammevilkår og finansiering, ledere må prioritere kvalitets- og smittevernarbeid, og helsepersonell må bidra til god praksis og riktige faglige vurderinger.
For Kai Øivind Brenden var konklusjonen klar:
– Styrk kommunehelsetjenesten.
Han mener mer forebygging, flere sykepleiere, bedre bemanning og høyere kompetanse er blant de viktigste tiltakene Norge kan sette inn for å møte den stille pandemien før den vokser seg større.