– Planen er for guds skyld ikke perfekt. Den er altfor uforpliktende. Det kan dere gjøre noe med nå, sa forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i høringen om Helsepersonellplan 2040.
Høringen markerte startskuddet for en av høstens viktigste politiske prosesser. Stortinget skal nå behandle den mest omfattende planen vi har sett for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene.
– Vi ber om tre ting når dere nå skal behandle planen. Det er å prioritere ledelse for å sikre kvalitet, lønn for å beholde og dernest rekruttere, og spesialistgodkjenning for beredskap og kompetanse, sa Sverresdatter Larsen.
Slik er prosessen for behandlingen av Helsepersonellplan 2040
- Helsepersonellplan 2040 ble først lagt frem av regjeringen 12. juni 2026.
- Mandag 28. september var planen oppe til høring i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
- Etter høringen skal komiteen levere sin innstilling, med anbefalinger og eventuelle alternative forslag fra ulike partier.
- Deretter skal saken debatteres i stortingssalen, før representantene stemmer over saken og det blir fattet et formelt vedtak.
- Prosessen skal etter planen avsluttes i desember 2026.
Mangel på ledelse
God ledelse og sterke fagmiljøer er en forutsetning for å sikre kvalitet, beholde ansatte og gjennomføre trygg ansvars- og oppgavedeling. Det var Sverresdatter Larsen tydelig på i sitt innlegg.
– Skal vi sikre kvalitet i helsetjenesten, må vi sikre at vi faktisk har ledelse. Dette er en «under-ledet» tjeneste. Vi må få på plass forskningsbaserte modeller for ledelse, som Magnet og Pathway to Excellence. Det vet vi fungerer, og det vet vi vil gi oss reell statistikk for å måle kvalitet.
Forskning og erfaring viser blant annet at disse ledelsesmodellene bidrar til bedre arbeidsmiljø, lavere utbrenthet, redusert turnover og sykefravær, bedre pasientsikkerhet og mer systematisk kvalitetsforbedring.
Kommer ikke utenom lønn
– Tenk å ha en helsepersonellplan som ikke sier et ord om det, samtidig som vi vet at lønn er ett av de viktigste tiltakene for å beholde og sikre nok helsepersonell. Det kan dere gjøre noe med nå, sa NSFs forbundsleder.
Hun viste til regjeringen i Danmark, som prioriterte ekstraordinære lønnsmidler fordelt gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, og ba om at det samme gjøres i Norge.
– Stortinget må sikre handlingsrommet for et lønnsløft inn i tariffoppgjøret til de yrkesgruppene vi vet vi kommer til å ha særlig behov for. Det finnes det statistikk for.
Bruk av kompetanse
– Vi må bruke de folkene vi har, der de skal. Derfor ber vi om offentlig spesialistgodkjenning for alle foreslåtte sykepleierspesialiteter basert på masterutdanning på 120 studiepoeng, sa Sverresdatter Larsen.
En slik godkjenning vil gi pasientene trygghet, sikre like kompetansekrav og gi myndighetene bedre oversikt over kritisk spesialistkompetanse. Ved pandemier og andre krisesituasjoner er det avgjørende å kunne identifisere og mobilisere personell med relevant spesialkompetanse raskt og på tvers av arbeidsgivere og geografi.
– Når vi først utdanner avansert sykepleierkompetanse, må vi også sikre at den kompetansen blir brukt rett, la hun til.
Avslutningsvis oppfordret Sverresdatter Larsen komiteen til å beholde det lovfestede kompetansekravet i kommunen, selv om dette ikke er en del av Helsepersonellplan 2040.
– Det blir rart å ikke si noe om at kompetansekravene selvfølgelig må beholdes i en situasjon som vi står i per nå.