Store utfordringer for ledere i helsetjenesten

Sintef-rapporten «Lederundersøkelsen i NSF, rammebetingelser, utfordringer og virkemidler» ble presentert og debattert under et frokostmøte på Sentralen i Oslo 17. juni.

– Helseledelse handler ikke om å løpe raskere, men om å få rammer som gjør jobben mulig, sa Gro Lillebø, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund, da hun åpnet frokostmøtet «Helseledelse mot alle odds».

– Vi må tenke langsiktig, og trenger at partiene viser tverrpolitisk evne til å se fremover, slik at vi kan lage en holdbar plan som virkelig svarer på de langsiktige utfordringene vi står overfor i helsetjenestene, fortsatte Lillebø i sin innledning.

Langtidsplan og ledelse

– Når vi i Norsk Sykepleierforbund etterspør en nasjonal langtidsplan for helse, er det også et opprop om å satse mer på faglig ledelse. Vi trenger forutsigbarhet, langsiktighet og investering i kvalitet, og vi må jobbe med å beholde og rekruttere helsepersonell, sa Lillebø.

– For vi vet hva som virker. Faglig nærledelse og ansattmedvirkning, satsing på kontinuerlig kompetanseutvikling og kvalitet i pasientbehandling. Det fører til færre feil, lavere sykefravær og lavere turnover. Og så må vi ha med det sykepleiefaglige perspektivet i hele linja, også i toppledelsen. Det mangler vi i dag, fortsatte hun.

Behov for mer autonomi og kompetanseøkning

Sintef har på vegne av NSF utført en spørreundersøkelse blant yrkesaktive ledermedlemmer i Norsk Sykepleierforbund. Undersøkelsen viser blant annet at kun 5 prosent kan fastsette lønn ved tilsetting av nye medarbeidere, og at 43 prosent kan tilpasse bemanning etter brukernes/pasientenes behov.

– Det er 22 prosent av førstelinjelederne og 25 prosent av mellomlederne i kommunalsektoren som oppgir at de har vært gjennom nedbemanninger de siste seks månedene, fortalte Solveig Osborg Ose, prosjektleder og seniorforsker ved Sintef, da hun presenterte undersøkelsen.

Etterlyser bedre budsjettrammer, mer autonomi og økt kompetanse

Lederne har også blitt spurt om hva som skal til for å løse utfordringene de ser i tjenesten. Bedre budsjettrammer, mer autonomi og økt kompetanse blant de ansatte er punkter som blir trukket frem.

– Mange ledere ønsker at budsjettene økes, at lederspennet reduseres, og at lederstøtten styrkes, sa Osborg Ose i sin presentasjon.

– Vi har liten innflytelse på våre budsjetter, og vi bruker for mye tid på administrasjon og drift, sa Cecilie Brostad, seksjonsleder ved ortopedisk avdeling på Oslo universitetssykehus, i sin kommentar til rapporten.

En kamp om hoder

– Det foregår en kamp om kompetanse og hoder – ikke bare blant helsepersonell, men generelt i samfunnet. Oppgavene er flere enn antallet mennesker til å løse dem, sa Anne Turid Wikdahl, utviklingsdirektør i Spekter, i den påfølgende debatten.

Wikdahl var opptatt av viktigheten av kompetanseheving for å kunne hevde seg i kampen om arbeidstagerne.

– Kompetanseheving blant medarbeiderne og faglig utvikling pekes på som en av de viktigste forutsetningene for å løse de utfordringene helsetjenestene står overfor, sa hun.

Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, var også opptatt av at sykepleiere og annet helsepersonell faktisk må gjøre det som er arbeidsoppgavene deres, ikke alt mulig annet.

– Det er kompetansesløseri å la sykepleiere drive med utenomfaglige oppgaver som drift, administrasjon, osv. Det er det ikke plass eller tid til i arbeidshverdagen, sa hun til forsamlingen.

God økonomi er en forutsetning

– Vi må øke lederkompetansen, og vi må beholde og rekruttere, men vi må begynne med økonomi. For uten god kommuneøkonomi og god sykehusøkonomi får vi ikke gjort noe, sa Tove Elise Madland, stortingsrepresentant (Ap) og medlem i Helse- og omsorgskomiteen i den avsluttende debatten.

– Vi trenger tverrpolitisk innsats og tverrfaglig innsats, vi trenger trepartssamarbeid, og vi trenger et langtidsperspektiv, sa Heidi Merete Rudi, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus.

• Funn fra undersøkelsen

  • De aller fleste lederne i undersøkelsen har både personal-, økonomi- og fagansvar (82/87 prosent).
    
  • Mange førstelinjeledere har et stort lederspenn med ansvar for mange ansatte.
    
    • Det er særlig stort lederspenn for ledere i somatiske sengeposter, psykisk helsevern/TSB og kommunale sykehjem.
      
  • Mange ledere etterspør mer støttefunksjoner.
    
    • En assisterende leder, bemanningsstøtte og rådgiverressurser for ledere er det som etterspørres av flest.
      
  • Mange ledere opplever at de ikke har nok tid til å ivareta/utøve faglig ledelse (42 prosent).
    
  • Lederne i utvalget har generelt lav lokal beslutningsrett.
    
    • 5 prosent kan fastsette lønn ved tilsetting av nye medarbeidere.
    • 13 prosent kan justere inntaket av nye pasienter/brukere.
    • 17 prosent kan påvirke budsjettrammen for egen enhet.
    • 43 prosent kan tilpasse bemanningen etter brukernes/pasientenes behov.
    • 53 prosent kan gjøre prioriteringer innenfor budsjettrammen.
      
  • Pengene strekker ikke til.
    
    • 54 prosent oppgir at budsjettet ikke er tilstrekkelig for å gi tjenester av ønsket kvalitet – flest i somatiske sengeposter (67 prosent), i kommunale sykehjem (65 prosent) og i hjemmetjenester (59 prosent).
      
  • Hver femte leder har hatt nedbemanninger det siste halvåret.
    
    • 22 prosent av førstelinjelederne og 25 prosent av mellomlederne i kommunal sektor som oppgir at de har vært gjennom nedbemanninger siste seks måneder.
    • Andelen er 14 prosent blant førstelinjeledere i spesialisthelsetjenesten og 17 prosent av mellomlederne.
      
  • Mange ledere sliter med å få tak i personell med riktig kompetanse.
    
    • 56 prosent har problemer med å finne kvalifiserte vikarer – flest i helsestasjon/skolehelsetjeneste (79 prosent), kommunale sykehjem (69 prosent) og hjemmetjenester (56 prosent) og i anestesi, intensiv- og operasjonsavdelinger (57 prosent).
    • Nær halvparten av lederne (48 prosent) har ubesatte sykepleierstillinger – flest i kommunale sykehjem og hjemmetjeneste (henholdsvis 65 og 60 prosent).
      
  • Belastningen på fast ansatte er høy.
    
    • 51 prosent oppgir at stor arbeidsbelastning på fast ansatte er et problem. Situasjonen ser ut til å være mest krevende i somatiske sengeposter (73 prosent), i kommunale sykehjem (59 prosent) og i helsestasjon/skolehelsetjeneste (59 prosent).