Det sentrale oppgjøret ga generelt tillegg og nye minstelønnssatser. I tillegg har de lokale forhandlingene gitt flere viktige gjennomslag ved helseforetakene.
Mange av de lokale resultatene er varige lønnsløft. Det betyr at de ikke bare utbetales én gang, men legges inn i lønn eller tariffavtale og får betydning også fremover.
– Noen steder har lokale forhandlere lykkes med langt høyere prosenttillegg for kveld, natt, og helg enn sentralt fastsatt. Det viser at enkelte arbeidsgivere anerkjenner belastningen som turnusarbeid medfører for våre medlemmer, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Til å være offentlig sektor og innenfor forhandlingssystemets rammer, har vi oppnådd et godt økonomisk resultat.
Solid lokal innsats
– Jeg vil rette en tydelig takk til de lokale tillitsvalgte som har stått i forhandlingene over tid og sikret gode resultater innenfor krevende rammer. Deres innsats har vært avgjørende for at mange medlemmer har fått lokale resultater med merkbare tillegg, sier Sverresdatter Larsen.
De lokale resultatene varierer mellom foretakene, men samlet viser oppgjøret en tydelig retning. NSF har flere steder fått gjennomslag for bedre uttelling for erfaring, kompetanse, nattarbeid, helgearbeid, fagutvikling, jordmor-kompetanse, spesialsykepleier-kompetanse, veiledning, klinisk ansvar og ledelse.
Viktige prinsipper for NSF
– Erfaring må lønne seg. Kompetanse må verdsettes. Arbeid på natt og helg må kompenseres bedre. Og sykepleiefaglig ledelse og fagutvikling må gis reell lønnsmessig uttelling, sier hun.
Samtidig viser oppgjøret at det fortsatt er store forskjeller mellom foretakene. Noen steder er det oppnådd tydelige løft. Flere av de beste lokale løsningene tar vi med inn i kommende sentrale oppgjør.
NSF mener resultatet samlet sett gir reelle forbedringer for mange medlemmer, og at oppgjøret gir et viktig grunnlag for videre arbeid.
– Tariffoppgjøret løser likevel ikke bemanningsutfordringene i helsetjenesten. Det er ikke et svar på behovet for å beholde og rekruttere, sier forbundslederen.
Lønnsnivået generelt er for lavt til å beholde nok av den kompetansen helsetjenesten er helt avhengig av. Det kan ikke NSF løse gjennom ett tariffoppgjør alene, særlig ikke når myndighetene har bestemt at lønnsoppgjørene skal forholde seg til frontfagsrammen.
Handlingsrommet blir ytterligere begrenset når regjeringen ikke engang har finansiert sykehusene opp til frontfagsrammen. Da ber man i praksis sykehusene om å løse bemanningskrisen, beholde erfarne fagfolk og gjennomføre nødvendige lønnsløft innenfor rammer som ikke står i forhold til utfordringene.
– Politisk ansvar
– Oppgjøret viser likevel at arbeidsgiverne anerkjenner at lønn er et helt sentralt virkemiddel for å beholde livsnødvendig kompetanse, slår hun fast.
Når det gis varige lokale tillegg for erfaring, kompetanse, natt, helg, fagutvikling, jordmor-kompetanse, spesialsykepleier-kompetanse og ledelse, viser det at NSFs krav treffer reelle behov i tjenestene.
Det bruker NSF aktivt videre mot Stortinget og regjeringen.
Skal Norge beholde og rekruttere nok sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, må lønn brukes som et reelt virkemiddel. Det krever tariffmessig kraft, men også politisk vilje og finansiering.
– Helsepersonellplan 2040 må gjøre vedtak om å løfte ansatte i sykepleietjenestens lønnsnivå. Noe annet vil ikke muliggjøre en fortsatt offentlig helsetjeneste for fremtiden, sier Sverresdatter Larsen.
Ønsker du informasjon om resultatet i ditt sykehus, kontakt tillitsvalgte.