Når går språkproblemer fra å være en utfordring for forståelsen mellom mennesker til å bli et problem for pasientsikkerheten?
Det retoriske spørsmålet ble stilt av Sykepleiens redaktør Stian Eisenträger. Språk og kommunikasjon i helsetjenesten var temaet for en panelsamtale ledet av Sykepleien-journalist Hannah Luna Egeland Micalsen.
Bakgrunnen for debatten er en spørreundersøkelse gjort av Sykepleien der nesten alle de spurte sykepleierne mener at manglende språkkunnskaper truer pasientsikkerheten.
NSF vil ha nasjonalt språkkrav
Norsk Sykepleierforbund mener det bør innføres et nasjonalt språkkrav for ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Forslaget er minimum B2-nivå for personell med direkte pasientkontakt og B1 for personell uten direkte pasientkontakt.
– Vi trenger helsepersonell fra andre land for å bemanne tjenestene. Det gjør det enda viktigere at arbeidsgiverne sørger for at sykepleiere med norsk som andrespråk får den språkkompetansen de trenger for å kunne gi faglig forsvarlig sykepleie, sa forbundslederen og fulgte opp:
– Det er folk som vil bidra, og som gjør så godt de kan. Det må innføres nasjonale krav. Det varierer mellom ulike kommuner og til og med mellom ulike helseinstitusjoner, sa hun.
Hva betyr B1- og B2-nivå?
B1 og B2 er de to trinnene for språkbrukere i Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR).
Muntlig B1 er det generelle minimumskravet for å søke om norsk statsborgerskap.
Muntlig B2 betyr at du forstår hovedinnholdet i komplekse og faglige tekster i tillegg til lengre foredrag og raskere tale om både kjente og ukjente emner.
Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Mange dødsfall skyldes kommunikasjonssvikt
– Tallenes tale er tydelig. Vi vet det er alvorlig. TV2 har undersøkt saken, og det viste seg at det hadde vært nærmere 1000 dødsfall knyttet til kommunikasjonssvikt i helsetjenesten, sa NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i sitt åpningsinnlegg.
– Dette er helt klart et politisk ansvar. Det er også årsaken til at vi har et eget kapittel om språk og kommunikasjon i Helsepersonellplan 2040, sa Arbeiderpartiets stortingsrepresentant fra Agder, Kai Steffen Østensen, fra scenen.
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant fra Troms, Kristian August Eilertsen, fulgte opp:
– Pasienter og pårørende har krav på å forstå og bli forstått når det gjelder liv og helse i helsetjenesten. Det er et individuelt ansvar å lære seg språket og sette seg inn i kulturen dersom man ønsker å komme hit og bli en del av det norske samfunnet og jobbe her.
Bør kunne forvente språkkrav i Helsepersonellplan 2040
Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter fremstod enige om behovet for større krav til språk og opplæring. Sverresdatter Larsen slo fast at det derfor bør kunne forventes som en del av Helsepersonellplan 2040.
– God kommunikasjon er en forutsetning for faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Når språk blir en barriere, kan det gå ut over både pasientsikkerheten og tilliten mellom pasient og helsepersonell. Nå er det mulighet til å mønstre et flertall for dette til Helsepersonellplan 2040 fra blant annet Ap og Frp, sa hun.
Språkkrav vil ekskludere mange av dagens ansatte
– Dersom Stortinget innfører krav om språk i morgen, har ikke jeg noe sykehjem å drifte, sa sykehjemsleder Heidi Smestad Hvaal ved Tislegård bo- og behandlingssenter i Kongsberg.
Det førte debatten inn på hvordan man kan innføre språkkrav uten at man mister dagens ansatte.
– Det er et leder- og arbeidsgiveransvar å sørge for språkkompetansen hos de ansatte. Du kan lære deg språket underveis mens du gjør enkle oppgaver som lageroppgaver, ikke pasientkontakt, til å begynne med. Men vi er på jobb for å yte hjelp til pasientene. Samtidig kan pasienter som ikke forstår norsk, være avhengige av kvalifisert tolk for å kunne medvirke og forstå helsehjelpen de mottar, sa Sverresdatter Larsen.
