Ofte stilte spørsmål

Universitetet er pliktig å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Hva som er mulig og rimelig er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves for tiltak ifbm. tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad-hoc tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

Ja, arbeidsmiljøloven fastslår at dersom du ikke fritt kan forlate avdelingen i pausen, skal den regnes som en del av arbeidstiden. Ta kontakt med din tillitsvalgt som kan ta dette opp videre.

Etter arbeidsmiljøloven skal som hovedregel minst 1/7 av vaktens lengde regnes med i den alminnelige arbeidstid. Dersom du har hjemmevakt i 10 timer, vil du derfor ha rett til betaling for 1,4 timer. I flere tariffavtaler er det avtalt at 1/5 av arbeidstiden skal medregnes. Det kan også være inngått lokal avtale med tillitsvalgte om at hjemmevakttiden skal komme i tillegg til den ordinære arbeidstiden, og at hjemmevakten i stedet skal kompenseres med et fast beløp pr. vakt. Ta kontakt med din tillitsvalgte for å få vite hva som er avtalt på din arbeidsplass. 

En arbeidstaker som av helsemessige årsaker har fått redusert arbeidsevne, har etter arbeidsmiljøloven krav på tilrettelegging, for eksempel av arbeidet eller arbeidstiden. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, kan også ha rett til redusert arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vi anbefaler imidlertid ikke medlemmer å søke om redusert arbeidstid eller si opp hele/deler av sin stilling når dette skyldes helsemessige forhold. En reduksjon i stillingsstørrelsen vil medføre nedgang i inntekt, noe som igjen kan få konsekvenser for din pensjon. Du bør i første omgang ta opp spørsmålet om tilrettelegging med din arbeidsgiver, eventuelt etter å ha snakket med din lege. 

Arbeidsmiljøloven fastsetter at ny turnus skal være drøftet med tillitsvalgt så tidlig som mulig og senest 2 uker før iverksettelse. Mange steder er det avtalt lengre frist, av hensyn til arbeidstakernes mulighet for å planlegge arbeid og fritid. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om dette.

Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre turnusen din, dersom den er basert på avtale med tillitsvalgt. Turnus med gjennomsnittsberegning må avtales med tillitsvalgt. En slik avtale kan ikke ensidig endres av arbeidsgiver. Ved behov for endring av turnus i avtaleperioden, må dette derfor drøftes og avtales med tillitsvalgt. Tillitsvalgt bør i forkant av dette ha dialog med medlemmene. 

Som deltidsansatt har du fortrinnsrett til utvidet stilling, fremfor at arbeidsgiver ansetter eksterne søkere. Fortrinnsretten er betinget av at du er kvalifisert for stillingen og at det ikke innebærer vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hva som utgjør en vesentlig ulempe vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Du bør derfor søke på den ledige stillingen og henvise til fortrinnsrettsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver plikter å drøfte spørsmålet om fortrinnsrett med deg, før det tas beslutning om ansettelse i stillingen. Dersom arbeidsgiver avslår kravet, har du mulighet til å sende saken til tvisteløsningsnemnda. Du finner mer informasjon om tvisteløsningsnemnda på Arbeidstilsynets hjemmesider. Du kan også ta kontakt med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor for nærmere veiledning.

Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.