Ofte stilte spørsmål

  • Jeg har ikke betalt spisepause, men får ofte ikke anledning til å forlate avdelingen i pausen. Har jeg rett til betaling for denne tiden?

    Ja, arbeidsmiljøloven fastslår at dersom du ikke fritt kan forlate avdelingen i pausen, skal den regnes som en del av arbeidstiden. Ta kontakt med din tillitsvalgt som kan ta dette opp videre.

  • Hva skal jeg ha betalt for hjemmevakt?

    Etter arbeidsmiljøloven skal som hovedregel minst 1/7 av vaktens lengde regnes med i den alminnelige arbeidstid. Dersom du har hjemmevakt i 10 timer, vil du derfor ha rett til betaling for 1,4 timer. I flere tariffavtaler er det avtalt at 1/5 av arbeidstiden skal medregnes. Det kan også være inngått lokal avtale med tillitsvalgte om at hjemmevakttiden skal komme i tillegg til den ordinære arbeidstiden, og at hjemmevakten i stedet skal kompenseres med et fast beløp pr. vakt. Ta kontakt med din tillitsvalgte for å få vite hva som er avtalt på din arbeidsplass. 

  • Jeg har akkurat fylt 60 år, og sliter med å jobbe i full stilling pga. helseplager. Jeg vurderer derfor å gå ned i stilling, eller si opp deler av stillingen. Hvilke rettigheter har jeg?

    En arbeidstaker som av helsemessige årsaker har fått redusert arbeidsevne, har etter arbeidsmiljøloven krav på tilrettelegging, for eksempel av arbeidet eller arbeidstiden. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, kan også ha rett til redusert arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vi anbefaler imidlertid ikke medlemmer å søke om redusert arbeidstid eller si opp hele/deler av sin stilling når dette skyldes helsemessige forhold. En reduksjon i stillingsstørrelsen vil medføre nedgang i inntekt, noe som igjen kan få konsekvenser for din pensjon. Du bør i første omgang ta opp spørsmålet om tilrettelegging med din arbeidsgiver, eventuelt etter å ha snakket med din lege. 

  • Det utarbeides ny turnus på min avdeling. Når kan jeg kreve å få vite vaktene mine?

    Arbeidsmiljøloven fastsetter at ny turnus skal være drøftet med tillitsvalgt så tidlig som mulig og senest 2 uker før iverksettelse. Mange steder er det avtalt lengre frist, av hensyn til arbeidstakernes mulighet for å planlegge arbeid og fritid. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om dette.

  • Har arbeidsgiver lov til å endre på turnusen min?

    Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre turnusen din, dersom den er basert på avtale med tillitsvalgt. Turnus med gjennomsnittsberegning må avtales med tillitsvalgt. En slik avtale kan ikke ensidig endres av arbeidsgiver. Ved behov for endring av turnus i avtaleperioden, må dette derfor drøftes og avtales med tillitsvalgt. Tillitsvalgt bør i forkant av dette ha dialog med medlemmene. 

  • Jeg er fast ansatt i 75 % stilling som sykepleier. Nå er det ledig en 100 % sykepleierstilling i avdelinga. Har jeg rett til å få denne?

    Som deltidsansatt har du fortrinnsrett til utvidet stilling, fremfor at arbeidsgiver ansetter eksterne søkere. Fortrinnsretten er betinget av at du er kvalifisert for stillingen og at det ikke innebærer vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hva som utgjør en vesentlig ulempe vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

    Du bør derfor søke på den ledige stillingen og henvise til fortrinnsrettsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver plikter å drøfte spørsmålet om fortrinnsrett med deg, før det tas beslutning om ansettelse i stillingen. Dersom arbeidsgiver avslår kravet, har du mulighet til å sende saken til tvisteløsningsnemnda. Du finner mer informasjon om tvisteløsningsnemnda på Arbeidstilsynets hjemmesider. Du kan også ta kontakt med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor for nærmere veiledning.

  • Er det riktig at arbeidsgiver beregner ferien min i timer?

    Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.

  • Har jeg rett til å ha fri søndagen før ferien starter?

    I henhold til ferieloven

    Svært mange av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn spesielle bestemmelser som regulerer dette. Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

    Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeidstakere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien.  Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

    I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

    Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timerskravet oppfylt.

    Med tanke på avtalefestet ferie

    Det minnes om at skift/turnusarbeidere som er omfattet av avtalefestet ferie, gjennom lokal tilpassing skal ha (avtalefestet) ferie som utgjør fire arbeidede skift.

  • Jeg skal ha ferie midt i mai, men er redd for at det skal bli streik, hvordan er reglene?

    Ferieloven § 9 (4) slår fast at under lovlig arbeidskamp (streik og lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i lovens §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.

  • Jeg har sagt opp jobben min. Kan arbeidsgiver flytte ferien min til oppsigelsestiden?

    Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Dersom arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker, kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette. Dersom det er arbeidstakeren som sier opp, kan ferie fastsettes og avvikles i oppsigelsestiden. Reglene i ferielovens §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie gjelder, jf. § 8 (2). Oppsigelse kan ikke brukes som grunn for å endre tiden for fastsatt ferie, med mindre arbeidstakeren samtykker. Endring av ferien kan allikevel skje på grunn av uforutsette hendinger, jf. pkt. 7. Arbeidstaker kan kreve å få avviklet ferie før oppsigelsestidens utløp, dersom det etter utløpet ikke er tid til å avvikle ferie innen hovedferieperioden (1. juni - 30. september). Dersom arbeidstaker selv sier opp sin stilling etter 15. august kan man ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september.