Ofte stilte spørsmål

Dette bør du ta opp med din tillitsvalgt. Norsk Sykepleierforbunds generelle råd til tillitsvalgte er at de ikke skal akseptere turnuser som baserer seg på utstakt bruk av kortvakter, da dette er uheldig av mange grunner. Kortvakter kan være et hinder for å oppnå hel stilling. Kortvakter resulterer også i forholdsmessig mange oppmøter, og mye tid går med til reise til og fra jobb.

Ja, du har krav på overtidsbetaling uavhengig av om overtidsarbeidet er «frivillig» eller pålagt. Dersom du er deltidsansatt, må du arbeide opp til full stilling pr. dag og/eller pr. uke før du har krav på overtidsbetaling.

Ja. Dette er regulert i tariffavtalen og kalles «forskjøvet arbeidstid». Forskjøvet arbeidstid gir rett til ekstra kompensasjon. Det skal betales et tillegg på 50 prosent for den tiden som er utenom opprinnelig vakt i oppsatt turnusplan. Dersom forskjøvet vakt er lengre enn opprinnelig vakt, skal mertiden godgjøres som overtid. I noen tariffavtaler (for eksempel Spekter sykehusene og KS) skal dette avtales mellom arbeidsgiver og ansatt, mens i noen tariffavtaler kan arbeidsgiver pålegge dette.

Som tillitsvalgt har du rett til medbestemmelse i omstillingsprosesser. Dermed har du mulighet til å komme med innspill til arbeidsgiver om bl.a. konsekvenser av omstillingen. Det er viktig at tillitsvalgtes syn underbygges ved å beskrive/dokumentere mest mulig konkret på hvilken måte kravene til faglig forsvarlighet ikke vil bli oppfylt dersom omstillingen gjennomføres som planlagt. Videre bør du etterspørre konsekvensanalyser med tanke på tjenestens kvalitet og faglig forsvarlighet.

Nei, du kan ikke kreve omstillingen stoppet. Som tillitsvalgt har du vært med i prosessen, og har hatt mulighet til å uttale deg og gi konstruktive innspill i saken. Det er likevel arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen i kraft av sin styringsrett.

Antallet F3-dager avhenger av din konkrete turnus. 

Hovedregelen er at dersom du må jobbe en søn- og helgedag (rød dag), skal du ha fri den påfølgende søn- og helgedagen (F3-dag). Mange steder inngår arbeidsgiver og tillitsvalgte en avtale om å samle arbeid og fritid (gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager), slik at man får fri hele eller deler av høytiden. Man skal i slike tilfeller være sikret fri minimum halvparten av søn- og helgedager i perioden.

Vi anbefaler deg å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt.

Som hovedregel har du krav på minst 11 timers sammenhengende hvile mellom to vakter. Arbeidsmiljøloven åpner for at tillitsvalgt og arbeidsgiver kan avtale at friperioden kortes ned til åtte timer, slik at det er mulig å arbeide en kveldsvakt med påfølgende dagvakt. I slike tilfeller skal arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile». Dette betyr at dersom det for eksempel er avtalt kun 9 timers friperiode mellom kveldsvakt og dagvakt, skal du få tilbake den tapte fritiden (2 timer) samtidig med den neste friperioden på 11 timer (11+2 timer).

Du har rett til overtidsbetaling når du arbeider utover det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. I henhold til tariffavtalene skal dette tillegget være minst 50 prosent.

Arbeid på helge- og høytidsdager, såkalte røde dager, gir deg rett til et tillegg pr. time. Størrelsen på tillegg vil variere fra 100-150 % avhengig av tariffavtalen på ditt arbeidssted.

Dersom det ikke lenger finnes stillinger med dagarbeidstid hos din arbeidsgiver, må man normalt akseptere å gå over til turnusarbeid. Arbeidsgiver må i så fall si opp den gjeldende arbeidsavtalen og tilby en ny. Da er det opp til vedkommende å godta denne endringen eller ikke. Dersom man avslår vil arbeidsgiver sannsynligvis ha en saklig grunn til å gå til oppsigelse. Finnes det derimot andre ledige stillinger med dagarbeidstid i virksomheten, som vedkommende er kvalifisert for, bør arbeidsgiver tilby en slik stilling.