Ofte stilte spørsmål

  • Arbeidsgiver hevder jeg har fått utbetalt for mye lønn og vil foreta lønnstrekk. Kan de gjøre det?

    For at arbeidsgiver skal kunne foreta trekk i din lønn, må det inngås en skriftlig avtale om slikt trekk i forkant, hvor dere er enige om vilkårene for tilbakebetalingen. Dersom du er uenig med arbeidsgiver eller ikke har hatt grunn til å forstå at det er gjort en feil, kan du søke råd hos tillitsvalgt eller fylkeskontoret. Husk at du alltid bør sjekke lønnsslippen, og at du er pliktig til å si ifra ved feil.

  • Jeg har sagt opp jobben min. Kan arbeidsgiver flytte ferien min til oppsigelsestiden?

    Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse.

    Ved oppsigelse fra arbeidstaker gjelder ordinære regler rundt fastsetting og avvikling av ferien på de vilkår som følger av §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie. 

    Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette.

    Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15 august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30 september. 

  • Hvilke regler gjelder for jobbing på søndag i tilknytning til ferien?

    Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

    Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Dette har bare betydning dersom du er satt opp på jobbe begge søndager. Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

    Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 18 virkedager (3 uker), kan arbeidstaker i tillegg til bestemmelsen over, også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Det betyr at du kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til arbeidet starter etter ferien, skal være være minst 16 timer. Et eksempel: Du jobber til kl. 22.30 søndag før feriestart. Da kan du tidligst starte på jobb igjen etter ferien mandag kl. 14.30.

    Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timers kravet oppfylt.

  • Kan arbeidsgiver fritt bestemme når jeg skal ha ferie?

    I god tid før ferien skal avvikles skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Dette betyr blant annet at hovedferien (omfatter 18 virkedager) kan arbeidstaker som hovedregel kreve å få i tidsrommet 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). I tillegg kan arbeidstakeren kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret.

    Arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferien tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt særlige grunner ikke er til hinder for dette, jf. ferieloven § 6 (2). Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes.

  • Hvilke regler gjelder for "Gro-dagen"?

    Svaret er at selv om en av feriedagene har fått navn, er den ikke spesiell. Den telles som én dag ferie (virkedag med feriefritid) på lik linje med de andre 24 dagene. Denne dagen var ment å være den første dagen i en femte ferieuke, og kom i 1982 under Gro Harlem Brundtlands regjering, derav klengenavnet "Gro-dagen". For de som er omfattet av avtalefestet ferie vil "Gro-dagen" gå inn som en av dagene i den femte ferieuken.

  • Kan arbeidsgiver flytte på ferien min, etter at jeg har fått beskjed om når den skal avvikles?

    Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik endring av ferie, jf. Ferielovens § 6 (3). Ferie som arbeidstaker har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie på grunn av den/de uforutsette hendelsene vil skape vesentlige driftsforstyrrelser og at det ikke kan skaffes stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien. Arbeidstaker må opplyse om merutgifter som kreves erstattet under drøftingene i forbindelse med endringen.

  • Hva med ferie for meg som er deltidsansatt, og jobber etter arbeidsplan/turnusplan? Det er jo helt tilfeldig hvor mange feriedager jeg får! Skal jeg ha hel eller ½ dag ferie?

    Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder antall feriedager, tiden for ferie og fastsetting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler om dette som ville dekke alle de ulike deltids­ordningene som eksisterer. Partene må derfor bidra for å finne løsninger. Dette betyr at det ikke skal beregnes ferie i timer eller tilsvarende. Ferie skal beregnes i dager etter ferielovens bestemmelser i § 5. 

  • Kan man få utbetalt flere tillegg for samme tidsrom?

    Ja. For eksempel vil en kveldsvakt en lørdag bli godtgjort både med kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg. Hvis denne vakten i tillegg er 17. mai, vil du også få godtgjøring for helge- og høytidsarbeid. Om du beholder tilleggene ved overtidsarbeid, vil variere med tanke på hvilken tariffavtale som gjelder. Sjekk med din tillitsvalgte vedrørende hva som gjelder på din arbeidsplass.

  • Jeg er nyutdannet sykepleier. Hvilken lønn skal jeg ha?

    Hvilken lønn en (nyutdannet) sykepleier skal ha, avhenger blant annet av hvem arbeidsgiver er, hvilken stilling du skal ansettes i og hvor mange års ansiennitet du har. Minstelønnssatser for sykepleiere fremgår av tariffavtalene, og de ulike arbeidsgiverne kan ha ulike tariffavtaler. At det er minstelønnssatser betyr at arbeidsgiver ikke kan lønne deg lavere enn dette, men det er fullt mulig å lønne høyere enn disse satsene. Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

  • Jeg er i dag ansatt som spesialsykepleier, og har fått tilbud om stilling som sykepleier i kommunen. Har jeg rett til lønn som spesialsykepleier?

    Dersom arbeidsgiver søker etter sykepleier med spesialkompetanse, og du fyller dette kravet, vil du også ha rett til lønn og stilling som spesialsykepleier. I alle andre tilfeller, der arbeidsgiver søker etter sykepleier uten krav utover grunnutdanningen, bør du uansett fremme krav om økonomisk uttelling for den merkompetansen du har. Du bør som et minimum kreve å beholde den lønnen du har i dag, dersom du skal bytte jobb. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.