En teknisk feil har ført til at noen medlemmer med forsikringer hos Fremtind har mottatt en eFaktura der Norsk Sykepleierforbund står oppført som avsender. Denne fakturaen kommer fra Fremtind og skal betales som normalt. Vi beklager forvirringen dette kan ha medført.
Ofte stilte spørsmål
-
Jeg har fast helgestilling, og full ansiennitet. Nå er jeg ferdig utdannet sykepleier, og fortsetter hos samme arbeidsgiver som sykepleier i full stilling. Hva skjer med ansienniteten min?
Tariffavtalene i KS (kommunesektoren) er tydelig på at ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet. Det samme gjelder i staten. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut, slik at tidligere opparbeidet ansiennitet også vil gjelde i din nye stilling.
-
Jeg får beregnet høyere lønnsansiennitet i kommunen enn ved sykehuset. Hvorfor?
Det kan være ulike bestemmelser om lønnsansiennitet i de ulike tariffområdene. I de offentlige sykehusene gjelder overenskomsten mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund, mens i kommunene er det hovedtariffavtalen mellom KS og Norsk Sykepleierforbund som gjelder (Oslo kommune har egen overenskomst). Selv om du får beregnet ulike lønnsansiennitet, kan du forhandle selve lønnsnivået.
-
Jeg er fast ansatt i 75 % stilling som sykepleier. Nå er det ledig en 100 % sykepleierstilling i avdelinga. Har jeg rett til å få denne?
Som deltidsansatt har du fortrinnsrett til utvidet stilling, fremfor at arbeidsgiver ansetter eksterne søkere. Fortrinnsretten er betinget av at du er kvalifisert for stillingen, og at arbeidsoppgavene i den utlyste stillingen er omtrent de samme som i din deltidsstilling. I tillegg er det et vilkår at stillingsutvidelsen ikke innebærer vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hva som utgjør en vesentlig ulempe vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.
Du bør derfor søke på den ledige stillingen og henvise til fortrinnsrettsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver plikter å drøfte spørsmålet om fortrinnsrett med deg, før det tas beslutning om ansettelse i stillingen. Dersom arbeidsgiver avslår kravet, har du mulighet til å sende saken til tvisteløsningsnemnda. Fristen for dette er senest fire uker etter avslaget. Du finner mer informasjon om tvisteløsningsnemnda på Arbeidstilsynets hjemmesider. Du kan også ta kontakt med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor for nærmere veiledning.
-
Hva skal jeg ha betalt for hjemmevakt/beredskapsvakt?
Etter arbeidsmiljøloven skal som hovedregel minst 1/7 av vaktens lengde regnes med i den alminnelige arbeidstid. Dersom du har hjemmevakt i 10 timer, vil du derfor ha rett til betaling for 1,4 timer. I flere tariffavtaler er det avtalt at 1/5 av tiden du har hjemmevakt, skal medregnes. Det kan også være inngått lokal avtale med tillitsvalgte om at beredskapsvakten ikke skal regnes med i den ordinære arbeidstiden. Hjemmevakten/beredskapsvakten vil i slike tilfeller i stedet utløse en økonomisk kompensasjon. Ta kontakt med din tillitsvalgte for å få vite hva som er avtalt på din arbeidsplass.
-
Jeg har akkurat fylt 60 år, og sliter med å jobbe i full stilling pga. helseplager. Jeg vurderer derfor å gå ned i stilling, eller si opp deler av stillingen. Hvilke rettigheter har jeg?
En arbeidstaker som av helsemessige årsaker har fått redusert arbeidsevne, har etter arbeidsmiljøloven krav på tilrettelegging, for eksempel av arbeidet eller arbeidstiden. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, kan også ha rett til redusert arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vi anbefaler imidlertid ikke medlemmer å søke om redusert arbeidstid eller si opp hele/deler av sin stilling når dette skyldes helsemessige forhold. En reduksjon i stillingsstørrelsen vil medføre nedgang i inntekt, noe som igjen kan få konsekvenser for din pensjon. Du bør i første omgang ta opp spørsmålet om tilrettelegging med din arbeidsgiver, eventuelt etter å ha snakket med din lege.
-
Det utarbeides ny turnus på min avdeling. Når kan jeg kreve å få vite vaktene mine?
Arbeidsmiljøloven fastsetter at ny turnus skal være drøftet med tillitsvalgt så tidlig som mulig og senest 2 uker før iverksettelse. Mange steder er det avtalt lengre frist, av hensyn til arbeidstakernes mulighet for å planlegge arbeid og fritid. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om dette.
-
Er det riktig at arbeidsgiver beregner ferien min i timer?
Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.
-
Jeg skal ha ferie midt i mai, men er redd for at det skal bli streik, hvordan er reglene?
Ferieloven § 9 (4) slår fast at under lovlig arbeidskamp (streik og lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i lovens §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.
-
Når får jeg ekstraferien, nå som jeg har fylt 60 år? Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha den og må jeg ta hele uken samlet?
Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på seks virkedager ekstra ferie, jf. ferieloven § 5 (2).
Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen, jf. § 6 (1). Deles ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke, jf § 5 (2). Arbeidstakeren må gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferien, jf. § 6 (2).
Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til arbeidstakere over 60 år. Det vil si at arbeidstakere over 60 år, som er omfattet av avtalefestet ferie også får en ferieuke ekstra.
-
Vi har fått ny turnus, hvor vi er satt til å jobbe alene om natten. Er det lov?
Arbeidsmiljøloven har ikke noe generelt forbud mot å jobbe alene om natten, men etter loven har du krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer at arbeidsgiver i det enkelte tilfelle må vurdere om det er forsvarlig med alenearbeid og om det er særlig risiko knyttet til dette. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko skal i så fall iverksettes. Risikoen kan i noen tilfeller være så stor at alenearbeid ikke er forsvarlig.