Ofte stilte spørsmål

  • Jeg ser at arbeidsgiver har gitt meg 4 års ansiennitet, men jeg mener selv at jeg har 10 år. Hvordan skal jeg gå frem?

    Dersom du ikke har skrevet under på arbeidsavtalen, kan du be om en gjennomgang ved å kontakte personalavdelingen. Dersom du har undertegnet arbeidsavtalen, og dermed akseptert vilkårene for ditt arbeidsforhold, kan det være vanskelig å få gjort noe med dette, med mindre arbeidsgiver har gjort en åpenbar feil. Et eksempel her kan være tidligere yrkeserfaring som du har sendt inn dokumentasjon på ved ansettelsen, og som arbeidsgiver har oversett i utregninga av din ansiennitet. Dersom du ikke har levert dokumentasjon på tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt eller lignende ved tilsetting, må du levere slik dokumentasjon og be om at dette også medregnes. Ny ansiennitet blir beregnet fra tidspunktet arbeidsgiver mottok dokumentasjonen (du vil normalt ikke få etterbetalt lønn for perioden før du leverte dokumentasjonen). Du kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre hjelp, råd og veiledning.

  • Jeg har fast helgestilling, og full ansiennitet. Nå er jeg ferdig utdannet sykepleier, og fortsetter hos samme arbeidsgiver som sykepleier i full stilling. Hva skjer med ansienniteten min?

    Tariffavtalene i KS (kommunesektoren) er tydelig på at ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet. Det samme gjelder i staten. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut, slik at tidligere opparbeidet ansiennitet også vil gjelde i din nye stilling.

  • Jeg får beregnet høyere lønnsansiennitet i kommunen enn ved sykehuset. Hvorfor?

    Det kan være ulike bestemmelser om lønnsansiennitet i de ulike tariffområdene. I de offentlige sykehusene gjelder overenskomsten mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund, mens i kommunene er det hovedtariffavtalen mellom KS og Norsk Sykepleierforbund som gjelder (Oslo kommune har egen overenskomst). Selv om du får beregnet ulike lønnsansiennitet, kan du forhandle selve lønnsnivået.

  • Jeg har fått tilbud om ny stilling, men synes lønnstilbudet er for dårlig. Hva kan jeg gjøre?

    Du kan fremme et lønnskrav eller be arbeidsgiver om å drøfte lønnstilbudet. Du avgjør selv hvor stort lønnskrav du vil fremsette. Her er det flere viktige forhold å tenke på: hvor mange søkere det var på stillingen, hvor attraktiv stillingen er, hvor viktig det er for deg å få akkurat denne stillingen, og ikke minst din egen kompetanse og erfaring. Du kan også ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

  • Arbeidsgiver hevder jeg har fått utbetalt for mye lønn og vil foreta lønnstrekk. Kan de gjøre det?

    For at arbeidsgiver skal kunne foreta trekk i din lønn, må det inngås en skriftlig avtale om slikt trekk i forkant, hvor dere er enige om vilkårene for tilbakebetalingen. Dersom du er uenig med arbeidsgiver eller ikke har hatt grunn til å forstå at det er gjort en feil, kan du søke råd hos tillitsvalgt eller fylkeskontoret. Husk at du alltid bør sjekke lønnsslippen, og at du er pliktig til å si ifra ved feil.

  • Kan man få utbetalt flere tillegg for samme tidsrom?

    Ja. For eksempel vil en kveldsvakt en lørdag bli godtgjort både med kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg. Hvis denne vakten i tillegg er 17. mai, vil du også få godtgjøring for helge- og høytidsarbeid. Om du beholder tilleggene ved overtidsarbeid, vil variere med tanke på hvilken tariffavtale som gjelder. Sjekk med din tillitsvalgte vedrørende hva som gjelder på din arbeidsplass.

  • Jeg skal begynne i en 2-delt turnusstilling. Har jeg krav på noe tillegg, og i så fall hvilke?

    De vanligste tilleggene for turnusarbeidere er kvelds-og nattillegg, lørdags-og søndagstillegg og helge- og høytidstillegg. Satsene for disse tilleggene, og tidsrommene de gjelder for, vil fremgå av tariffavtalene og vil være forskjellig avhengig av hvilket tariffområde du er ansatt i.

  • Jeg er nyutdannet sykepleier. Hvilken lønn skal jeg ha?

    Hvilken lønn en (nyutdannet) sykepleier skal ha, avhenger blant annet av hvem arbeidsgiver er, hvilken stilling du skal ansettes i og hvor mange års ansiennitet du har. Minstelønnssatser for sykepleiere fremgår av tariffavtalene, og de ulike arbeidsgiverne kan ha ulike tariffavtaler. At det er minstelønnssatser betyr at arbeidsgiver ikke kan lønne deg lavere enn dette, men det er fullt mulig å lønne høyere enn disse satsene. Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

  • Jeg er i dag ansatt som spesialsykepleier, og har fått tilbud om stilling som sykepleier i kommunen. Har jeg rett til lønn som spesialsykepleier?

    Dersom arbeidsgiver søker etter sykepleier med spesialkompetanse, og du fyller dette kravet, vil du også ha rett til lønn og stilling som spesialsykepleier. I alle andre tilfeller, der arbeidsgiver søker etter sykepleier uten krav utover grunnutdanningen, bør du uansett fremme krav om økonomisk uttelling for den merkompetansen du har. Du bør som et minimum kreve å beholde den lønnen du har i dag, dersom du skal bytte jobb. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.

  • Jeg skal starte på en videreutdanning som er etterspurt av arbeidsgiver. Hvilke forhold er viktige å avklare i forkant?

    Dette vil avhenge av hvor du jobber og hvilke omfang det er på studiet. For å unngå misforståelser både underveis i studiet og i etterkant, anbefaler Norsk Sykepleierforbund at du inngår en skriftlig avtale med arbeidsgiver om hvilke vilkår som skal være gjeldende.

    Eksempel på vilkår som kan være aktuelle i en slik avtale er

    • lønn under utdanning
    • rett til permisjon ved teoriundervisning, praksis og eksamen
    • dekking av reiseutgifter og eventuelt økte boutgifter
    • konsekvenser hvis utdanningen avbrytes
    • bindingstid etter endt utdanning, hvor lang denne skal være, hvilken stillingsstørrelse du skal ha og eventuelle konsekvenser dersom bindingstiden brytes