Ofte stilte spørsmål

Universitetet er pliktig å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Hva som er mulig og rimelig er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves for tiltak ifbm. tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad-hoc tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

Når stillingen er besluttet fjernet, plikter arbeidsgiver å tilby annet passende arbeid. I første omgang skal arbeidsgiver forsøke å finne en stilling som ligger så nært opp til den stillingen (og arbeidsavtalen) vedkommende har fra før. I dette tilfellet må en se på innholdet i den gamle stillingen og sammenlikne med innholdet i den nye lederstillingen. Dersom disse i hovedsak er like, skal arbeidsgiver tilby vedkommende den nye stillingen, og hun skal dermed ikke trenge å søke "sin egen" stilling, ei heller måtte konkurrere med andre søkere. Er det derimot ulikt innhold i de to nevnte stillingene, og det for eksempel kreves en spesiell kompetanse i lederstillingen som vedkommende ikke åpenbart har, vil arbeidsgiver kunne foreta en ordinær tilsetting i denne stillingen. Vårt medlem vil da være henvist til å søke stillingen i konkurranse med andre. Dersom medlemmet ikke blir tilsatt som leder, plikter arbeidsgiver å finne annet passende arbeid til henne.

Dersom stillingene blir fjernet, plikter arbeidsgiver å tilby sykepleierne annet passende arbeid. Hva som er passende arbeid må avgjøres ut fra en helhetsvurdering. I tillegg må de det gjelder være kvalifisert for stillingen. I første omgang skal arbeidsgiver forsøke å finne en stilling som ligger så nært opp til de stillingene (og arbeidsavtalene) som disse hadde fra før, både når det gjelder innhold og lønn. Hvis det ikke finnes slike stillinger, plikter arbeidsgiver å tilby annet arbeid. Dersom stillingene som tilbys ikke er vesentlig dårligere enn de stillingene sykepleierne hadde fra før og de velger å avslå tilbudet, kan arbeidsgiver ha saklig grunn for å si dem opp.

Den som står i fare for å bli sagt opp, kan også måtte godta et tilbud om en midlertidig tilsetting, dersom det er den eneste stillingen arbeidsgiver kan tilby. Sykepleieren mister med dette ikke sitt faste ansettelsesforhold i virksomheten, og vil ved utløpet av den midlertidige arbeidsavtalen fortsatt ha et oppsigelsesvern som fast ansatt.

Ja, som tillitsvalgt har du krav på informasjon og rett til å drøfte slike saker.

Hovedavtalene fastsetter at arbeidsgiver så tidlig som mulig skal informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder bl.a. omorganisering/omlegging av driften, og rasjonalisering/driftsinnskrenkning som kan få betydning for de ansattes arbeidssituasjon. Dette innebærer at tillitsvalgte har krav på å bli involvert med en gang det oppstår et behov for endringer i virksomheten, slik at man får reell mulighet til å påvirke de beslutninger som tas.

Du bør derfor rette en skriftlig henvendelse til arbeidsgiver og kreve informasjon om det som er under planlegging og at det blir avholdt et drøftingsmøte.

Dette vil avhenge av en vurdering av flere forhold, herunder arbeidsavtale, stillingsinstruks, utlysningstekst, mv. og hva som er bakgrunnen for pålegget om å skifte avdeling. Dersom omstillingen har medført at den "gamle" avdelingen er nedlagt eller at bemanningen her er blitt redusert, må vedkommende sannsynligvis akseptere å arbeide i en annen avdeling.

Som tillitsvalgt har du rett til medbestemmelse i omstillingsprosesser. Dermed har du mulighet til å komme med innspill til arbeidsgiver om bl.a. konsekvenser av omstillingen. Det er viktig at tillitsvalgtes syn underbygges ved å beskrive/dokumentere mest mulig konkret på hvilken måte kravene til faglig forsvarlighet ikke vil bli oppfylt dersom omstillingen gjennomføres som planlagt. Videre bør du etterspørre konsekvensanalyser med tanke på tjenestens kvalitet og faglig forsvarlighet.

Nei, du kan ikke kreve omstillingen stoppet. Som tillitsvalgt har du vært med i prosessen, og har hatt mulighet til å uttale deg og gi konstruktive innspill i saken. Det er likevel arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen i kraft av sin styringsrett.

Dersom det ikke lenger finnes stillinger med dagarbeidstid hos din arbeidsgiver, må man normalt akseptere å gå over til turnusarbeid. Arbeidsgiver må i så fall si opp den gjeldende arbeidsavtalen og tilby en ny. Da er det opp til vedkommende å godta denne endringen eller ikke. Dersom man avslår vil arbeidsgiver sannsynligvis ha en saklig grunn til å gå til oppsigelse. Finnes det derimot andre ledige stillinger med dagarbeidstid i virksomheten, som vedkommende er kvalifisert for, bør arbeidsgiver tilby en slik stilling.