Ofte stilte spørsmål

Det kan være ulike bestemmelser om lønnsansiennitet i de ulike tariffområdene. I de offentlige sykehusene gjelder overenskomsten mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund, mens i kommunene er det hovedtariffavtalen mellom KS og Norsk Sykepleierforbund som gjelder (Oslo kommune har egen overenskomst). Selv om du får beregnet ulike lønnsansiennitet, kan du forhandle selve lønnsnivået.

Du kan fremme et lønnskrav eller be arbeidsgiver om å drøfte lønnstilbudet. Du avgjør selv hvor stort lønnskrav du vil fremsette. Her er det flere viktige forhold å tenke på: hvor mange søkere det var på stillingen, hvor attraktiv stillingen er, hvor viktig det er for deg å få akkurat denne stillingen, og ikke minst din egen kompetanse og erfaring. Du kan også ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

For at arbeidsgiver skal kunne foreta trekk i din lønn, må det inngås en skriftlig avtale om slikt trekk i forkant, hvor dere er enige om vilkårene for tilbakebetalingen. Dersom du er uenig med arbeidsgiver eller ikke har hatt grunn til å forstå at det er gjort en feil, kan du søke råd hos tillitsvalgt eller fylkeskontoret. Husk at du alltid bør sjekke lønnsslippen, og at du er pliktig til å si ifra ved feil.

Sykepleiere kan fortsatt velge å jobbe etter 62 år i sin ordinære stilling eller ta ut delvis pensjon og jobbe redusert.

NB! Sjekk alltid med din pensjonsleverandør (KLP, Oslo Pensjonsforsikring eller Statens pensjonskasse) om hva du kan tjene ved siden av pensjon.

Når det gjelder Statens pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring så omfattes ikke disse av Sykepleierordningens regler og noen av forholdene ovenfor kan avvike fra det som er beskrevet her. Hva du kan tjene ved siden av pensjon er også avhengig av hva slags pensjonstype du mottar (f.eks AFP eller alderspensjon).

Intensjonen er at pensjonistlønn er ment for arbeid i mindre omfang enn full stilling. Det vil primært si tilfeldig vikararbeid. Det er også forutsatt at pensjonistene ikke skal fortrenge annen yngre arbeidskraft. I KS (kommunesektoren) legges det til grunn at det likevel ikke vil være i strid med bestemmelsen om noen får et fastere tilsettingsforhold.

Ja. For eksempel vil en kveldsvakt en lørdag bli godtgjort både med kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg. Hvis denne vakten i tillegg er 17. mai, vil du også få godtgjøring for helge- og høytidsarbeid. Om du beholder tilleggene ved overtidsarbeid, vil variere med tanke på hvilken tariffavtale som gjelder. Sjekk med din tillitsvalgte vedrørende hva som gjelder på din arbeidsplass.

De vanligste tilleggene for turnusarbeidere er kvelds-og nattillegg, lørdags-og søndagstillegg og helge- og høytidstillegg. Satsene for disse tilleggene, og tidsrommene de gjelder for, vil fremgå av tariffavtalene og vil være forskjellig avhengig av hvilket tariffområde du er ansatt i.

Hvilken lønn en (nyutdannet) sykepleier skal ha, avhenger blant annet av hvem arbeidsgiver er, hvilken stilling du skal ansettes i og hvor mange års ansiennitet du har. Minstelønnssatser for sykepleiere fremgår av tariffavtalene, og de ulike arbeidsgiverne kan ha ulike tariffavtaler. At det er minstelønnssatser betyr at arbeidsgiver ikke kan lønne deg lavere enn dette, men det er fullt mulig å lønne høyere enn disse satsene. Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

Dersom arbeidsgiver søker etter sykepleier med spesialkompetanse, og du fyller dette kravet, vil du også ha rett til lønn og stilling som spesialsykepleier. I alle andre tilfeller, der arbeidsgiver søker etter sykepleier uten krav utover grunnutdanningen, bør du uansett fremme krav om økonomisk uttelling for den merkompetansen du har. Du bør som et minimum kreve å beholde den lønnen du har i dag, dersom du skal bytte jobb. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.

Dette vil avhenge av hvor du jobber og hvilke omfang det er på studiet. For å unngå misforståelser både underveis i studiet og i etterkant, anbefaler Norsk Sykepleierforbund at du inngår en skriftlig avtale med arbeidsgiver om hvilke vilkår som skal være gjeldende.

Eksempel på vilkår som kan være aktuelle i en slik avtale er

• lønn under utdanning
• rett til permisjon ved teoriundervisning, praksis og eksamen
• dekking av reiseutgifter og eventuelt økte boutgifter
• konsekvenser hvis utdanningen avbrytes
• bindingstid etter endt utdanning, hvor lang denne skal være, hvilken stillingsstørrelse du skal ha og eventuelle konsekvenser dersom bindingstiden brytes