Ofte stilte spørsmål

I mange av tariffavtalene får man tillegg for ubekvem arbeidstid etter tariffavtalens ordinære bestemmelser. Dette innebærer lørdags og søndagstillegg, helg- og høytidstillegg, samt kvelds- og nattillegg. Dette gjelder ikke tariffavtalen i staten, hvor kun tillegg for bevegelige helligdager utbetales.

Universitetet er pliktig å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Hva som er mulig og rimelig er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves for tiltak ifbm. tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad-hoc tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

Sykepleiere kan fortsatt velge å jobbe etter 62 år i sin ordinære stilling eller ta ut delvis pensjon og jobbe redusert.

NB! Sjekk alltid med din pensjonsleverandør (KLP, Oslo Pensjonsforsikring eller Statens pensjonskasse) om hva du kan tjene ved siden av pensjon.

Når det gjelder Statens pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring så omfattes ikke disse av Sykepleierordningens regler og noen av forholdene ovenfor kan avvike fra det som er beskrevet her. Hva du kan tjene ved siden av pensjon er også avhengig av hva slags pensjonstype du mottar (f.eks AFP eller alderspensjon).

Intensjonen er at pensjonistlønn er ment for arbeid i mindre omfang enn full stilling. Det vil primært si tilfeldig vikararbeid. Det er også forutsatt at pensjonistene ikke skal fortrenge annen yngre arbeidskraft. I KS (kommunesektoren) legges det til grunn at det likevel ikke vil være i strid med bestemmelsen om noen får et fastere tilsettingsforhold.

Myndighetene har ikke ønsket en slik ordning. Når sykepleiere kan pensjonere seg ved 62 år med full pensjon er det fordi de har særaldersgrense begrunnet i at arbeidet er belastende.

Grunnen til at man ikke kan tjene mer enn innmeldingsgrensen (20 % stilling) er at man ellers blir gjeninnmeldt i pensjonsordningen. Dette er ikke forbudt, men har negative konsekvenser for pensjonen din.

Fordi sykepleierordningen gjelder i store deler av privat sektor i tillegg til offentlig sektor får 20 % -grensen betydning for de fleste steder det er aktuelt for pensjonerte sykepleiere å jobbe. Hvis man derimot jobber i privat stilling helt utenfor helsetjenesten omfattet av sykepleierpensjonsloven, kan man tjene det man vil uten avkortning i alderspensjon.

Det er mulig både å få unntak fra innmelding for sykepleiere som jobber på ordinær lønn opp til 20 % stilling, og for sykepleiere som jobber på pensjonistlønn. Disse unntakene kan kombineres dersom man får en slik avtale med sin arbeidsgiver. Man må passe på å jobbe under grensen på 20 % i hvert kvartal.

Pensjonistlønn er kr. 245 pr time fra 1.1.2024 uansett hvilken stilling/tidligere lønn du har hatt. Lønnen er dermed den samme enten du er lege, sykepleier eller renholder.

Sjekk alltid med din pensjonsleverandør (KLP, Oslo Pensjonsforsikring eller Statens pensjonskasse) hva du kan tjene ved siden av pensjon. Når det gjelder Statens pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring så omfattes disse ikke av sykepleierordningens regler og noen av forholdene ovenfor kan avvike fra det som er beskrevet her.