Ofte stilte spørsmål

Universitetet er pliktig å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Hva som er mulig og rimelig er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves for tiltak ifbm. tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad-hoc tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

Nei, det er ingen fastsatt grense, men hvis barnet er mer enn et år kan arbeidsgiver kreve at du legger frem en erklæring fra helsesykepleier/jordmor eller lege på at du fortsatt ammer. I enkelte tariffområder er det begrensninger knyttet til hvor lenge du kan ha lønnet ammefri. For mer informasjon snakk med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor.

Ja. Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, iverksette tiltak for at du skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Slike tiltak kan være tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller liknende. Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige eller gjennomførbare, kan det være aktuelt å finne annet arbeid til deg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Når stillingen er besluttet fjernet, plikter arbeidsgiver å tilby annet passende arbeid. I første omgang skal arbeidsgiver forsøke å finne en stilling som ligger så nært opp til den stillingen (og arbeidsavtalen) vedkommende har fra før. I dette tilfellet må en se på innholdet i den gamle stillingen og sammenlikne med innholdet i den nye lederstillingen. Dersom disse i hovedsak er like, skal arbeidsgiver tilby vedkommende den nye stillingen, og hun skal dermed ikke trenge å søke "sin egen" stilling, ei heller måtte konkurrere med andre søkere. Er det derimot ulikt innhold i de to nevnte stillingene, og det for eksempel kreves en spesiell kompetanse i lederstillingen som vedkommende ikke åpenbart har, vil arbeidsgiver kunne foreta en ordinær tilsetting i denne stillingen. Vårt medlem vil da være henvist til å søke stillingen i konkurranse med andre. Dersom medlemmet ikke blir tilsatt som leder, plikter arbeidsgiver å finne annet passende arbeid til henne.

Ja, i praksis er det vanlig å ta ut ferien rett etter/i tilknytning til foreldrepermisjonen. Arbeidsgiver kan ikke uten ditt samtykke legge ferien i samme tidsrom som du mottar foreldrepenger. Vi anbefaler at du avtaler nærmere med leder før du går ut i foreldrepermisjon.

Du har rett til permisjon dersom barnet er under 12 år. Om du får permisjon med eller uten lønn, vil avhenge av arbeidsgivers interne personalreglement/velferdsreglement.

Dersom stillingene blir fjernet, plikter arbeidsgiver å tilby sykepleierne annet passende arbeid. Hva som er passende arbeid må avgjøres ut fra en helhetsvurdering. I tillegg må de det gjelder være kvalifisert for stillingen. I første omgang skal arbeidsgiver forsøke å finne en stilling som ligger så nært opp til de stillingene (og arbeidsavtalene) som disse hadde fra før, både når det gjelder innhold og lønn. Hvis det ikke finnes slike stillinger, plikter arbeidsgiver å tilby annet arbeid. Dersom stillingene som tilbys ikke er vesentlig dårligere enn de stillingene sykepleierne hadde fra før og de velger å avslå tilbudet, kan arbeidsgiver ha saklig grunn for å si dem opp.

Den som står i fare for å bli sagt opp, kan også måtte godta et tilbud om en midlertidig tilsetting, dersom det er den eneste stillingen arbeidsgiver kan tilby. Sykepleieren mister med dette ikke sitt faste ansettelsesforhold i virksomheten, og vil ved utløpet av den midlertidige arbeidsavtalen fortsatt ha et oppsigelsesvern som fast ansatt.

Ja, du kan søke om redusert arbeidstid som følge av økte omsorgsoppgaver i familien og/eller når du har ønske om å være mer hjemme i tiden barna er små. Det er vanlig å inngå avtale om redusert arbeidstid for ett til to år om gangen. Dersom du får avslag på din søknad kan du sende saken til tvisteløsningsnemnda.