Ofte stilte spørsmål

I mange av tariffavtalene får man tillegg for ubekvem arbeidstid etter tariffavtalens ordinære bestemmelser. Dette innebærer lørdags og søndagstillegg, helg- og høytidstillegg, samt kvelds- og nattillegg. Dette gjelder ikke tariffavtalen i staten, hvor kun tillegg for bevegelige helligdager utbetales.

Nei, det er ingen fastsatt grense, men hvis barnet er mer enn et år kan arbeidsgiver kreve at du legger frem en erklæring fra helsesykepleier/jordmor eller lege på at du fortsatt ammer. I enkelte tariffområder er det begrensninger knyttet til hvor lenge du kan ha lønnet ammefri. For mer informasjon snakk med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor.

Ja. Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, iverksette tiltak for at du skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Slike tiltak kan være tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller liknende. Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige eller gjennomførbare, kan det være aktuelt å finne annet arbeid til deg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Ja, i praksis er det vanlig å ta ut ferien rett etter/i tilknytning til foreldrepermisjonen. Arbeidsgiver kan ikke uten ditt samtykke legge ferien i samme tidsrom som du mottar foreldrepenger. Vi anbefaler at du avtaler nærmere med leder før du går ut i foreldrepermisjon.

Du har rett til permisjon dersom barnet er under 12 år. Om du får permisjon med eller uten lønn, vil avhenge av arbeidsgivers interne personalreglement/velferdsreglement.

Ja, du kan søke om redusert arbeidstid som følge av økte omsorgsoppgaver i familien og/eller når du har ønske om å være mer hjemme i tiden barna er små. Det er vanlig å inngå avtale om redusert arbeidstid for ett til to år om gangen. Dersom du får avslag på din søknad kan du sende saken til tvisteløsningsnemnda. 

Ja, som arbeidstaker har du plikt til å delta aktivt for å komme tilbake i arbeid. Arbeidsgiver er ansvarlig for at det utarbeides en oppfølgingsplan så tidlig som mulig og senest innen fire uker. Du plikter å delta i dette arbeidet.

Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, tilrettelegge arbeidet slik at du kan unngå sykemelding. Ved sykefravær skal arbeidsgiver, i samarbeid med deg, så tidlig som mulig utarbeide en oppfølgingsplan som beskriver dine arbeidsoppgaver og din arbeidsevne. I denne planen skal det også komme frem hvilke tiltak som må til for at du kan fungere i jobb. Arbeidsgiver har ansvar for at den som har sykemeldt deg, får denne planen. Du bør også selv ta den med til vedkommende. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Nei, allerede avtalte fridager som er satt inn i en godkjent turnus har du dessverre ikke rett til å få igjen.

Sykepleiere kan fortsatt velge å jobbe etter 62 år i sin ordinære stilling eller ta ut delvis pensjon og jobbe redusert.

NB! Sjekk alltid med din pensjonsleverandør (KLP, Oslo Pensjonsforsikring eller Statens pensjonskasse) om hva du kan tjene ved siden av pensjon.

Når det gjelder Statens pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring så omfattes ikke disse av Sykepleierordningens regler og noen av forholdene ovenfor kan avvike fra det som er beskrevet her. Hva du kan tjene ved siden av pensjon er også avhengig av hva slags pensjonstype du mottar (f.eks AFP eller alderspensjon).