
Hva er rus og avhengighet?
Begrepet omfatter skadelig bruk eller avhengighet av alkohol, illegale stoffer, legemidler, doping- og spillrelatert atferd. Ifølge Folkehelseinstituttet er cannabis fortsatt det mest brukte illegale rusmiddelet i Norge: I 2024 hadde 30 prosent av befolkningen prøvd cannabis, og nær 7 prosent rapporterte bruk det siste året. Bruken av kokain og MDMA blant unge voksne er også økende. Bruken av kokain økte med rundt to prosentpoeng i 2022-2024 sammenlignet med 2013-2021.
Identifikasjon og tidlig intervensjon
Sykepleiere i skolehelsetjeneste, fastlegekontor, legevakt og akuttmottak ser ofte de første tegnene til begynnende rusproblemer: endret atferd, frafall fra arbeid eller skole, uvanlige somatiske funn eller psykiske symptomer. Den nasjonale veilederen for psykisk helse- og rusarbeid anbefaler systematisk kartlegging med validerte verktøy, raske henvisninger til lavterskeltjenester og tett tverrfaglig samarbeid.
Anbefalte verktøy og metoder:
- Skåringsverktøy som AUDIT-C, DUDIT og andre skåringsverktøy.
- Motiverende intervju (MI) – en anbefalt samtalemetode som styrker pasientens motivasjon for endring og er lett å integrere i sykepleier-pasient-relasjonen.
Forebygging – fra primær til tertiær
Folkehelsearbeidet omfatter tre nivåer:
- Primærforebygging: Informasjonskampanjer på skoler og arbeidsplasser, samarbeid med frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter som fremmer psykisk helse og rusfri livsstil.
- Sekundærforebygging: Tidlig avdekking av rusutfordringer, og korte, strukturerte intervensjoner i helsestasjon, skolehelsetjeneste, NAV-oppfølging og legevakt.
- Tertiærforebygging: Skadereduserende tiltak som sprøyterom, utdeling av nalokson, hepatitt-C-behandling, samt rehabilitering og sosial inkludering for personer med avhengighetsproblematikk.
Behandling og oppfølging
Medikamentell behandling
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med buprenorfin eller metadon reduserer overdosedødelighet og kriminalitet. En landsdekkende SERAF-rapport for 2023 viser at dødeligheten under LAR er lav og hovedsakelig skyldes somatiske tilstander, ikke overdoser.
Psykososiale intervensjoner
Motiverende intervju (MI), kognitiv atferdsterapi, basal eksponeringsterapi (BET) og familieprogrammer styrker pasientens mestring og reduserer risiko for tilbakefall.
Somatisk helse
Personer med ruslidelser har forhøyet risiko for infeksjoner, kardiovaskulær sykdom, metabolske forstyrrelser og polyfarmasi. Sykepleiere bør rutinemessig tilby vaksiner, hepatitt-screening, hjerte-kar-kontroll, ernærings- og aktivitetsveiledning.
Digitale tjenester
WHO anbefaler stand-alone digitale intervensjoner – for eksempel apper og videokonsultasjoner – som supplement til ordinær behandling for alkohol- og ruslidelser.
Reduksjon av stigma og brukermedvirkning
Stigma er en viktig barriere for at pasienter søker hjelp. I 2025 publiserer Helsedirektoratet nye Nasjonale faglige råd om bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet, som legger vekt på medvirkning både på individ- og systemnivå. Sykepleiere kan:
- Invitere pasient og pårørende til å delta aktivt i behandlingsvalg.
- Bruke recovery-orientert tilnærming og språk.
- Kople pasienter til likepersons- og mentorordninger som styrker håp og tilhørighet.
Sykepleierens rolle:
- Skape en trygg terapeutisk relasjon som fremmer motivasjon og livsmestring.
- Koordinere tjenester mellom kommune, spesialisthelsetjeneste, NAV, fastlege og pårørende.
- Gjennomføre skadereduserende tiltak som nalokson-opplæring og sprøyteutdeling.
- Bidra i tverrfaglige team (ACT/FACT, ruskonsulent, psykolog, sosionom).
- Implementere ny forskning og evaluere praksis for kontinuerlig forbedring.