Kan man følge familien videre når man blir pensjonist?

Takk for at du henvendte deg til Rådet for sykepleieetikk! Vi vil berømme deg for at du tydelig anerkjenner de etiske utfordringene som kan oppstå ved overgang fra en profesjonell relasjon til privat, i forbindelse med pensjonering.  Du har fulgt opp en familie over lang tid, og nå er du blitt pensjonist. Du spør oss om og eventuelt hvordan du kan fortsette å ha kontakt med familien når du ikke lenger er deres helsesykepleier.

1: Hva er det etiske problemet? (Hva er vanskelig i denne saken?) 

Kan en helsesykepleier ha privat kontakt med en familie hen har fulgt på Helsestasjonen, når hen ikke lengre står i et profesjonelt forhold til familien?  

2: Hva er fakta i saken:  

Pensjonert sykepleier spør om hen kan ha kontakt med/hjelpe familie som har fulgt opp på helsestasjonen der hen har jobbet som helsesykepleier.  

Familien er flyktninger, har lite nettverk og lite sosial kapital.  

Kontakten handler om praktisk bistand og sosial støtte; som å be familien på middag, gi språklig hjelp og bidra til å navigere i det norske samfunnet.  

Fakta som mangler: Vi vet ikke om helsesykepleier har hjulpet familien som privatperson før hen gikk av med pensjon (på fritiden).  

3. Hvem er de berørte parter og hva er dere syn? 

Helsesykepleier: Intensjonen er å bidra som medmenneske med hjelp til en familie som har behov for ekstra hjelp og støtte utover det de får fra det offentlige. Hen opplever seg som en viktig brikke i deres liv.  

Familien: Ønsker å beholde kontakten med helsesykepleieren - fordi? Det har vi ikke fått noen opplysninger om, men vi kan anta at det handler om relasjonen til helsesykepleieren, og at de også trenger ekstra hjelp i hverdagen.  

Helsestasjonen/tidligere kollegaer: Helsesykepleieren som har hatt et profesjonelt forhold til familien, skal over i en privat rolle. Det er gjennom helsestasjonen kontakten er opprettet. Helsestasjonen skal ut av det profesjonelle forholdet etter hvert som barna vokser opp. Kan det bli en sammenblanding av jobben helsestasjonen gjør og det den nå pensjonerte helsesykepleieren? Hva skal hennes rolle være opp mot helsestasjonen?  

Andre pasienter: Kunne ønsket denne helsesykepleieren videre i livet sitt.  

Barnevernet: Familien har hatt kontakt med barnevernet.  

4: Hvilke verdier prinsipper er aktuelle (+ punkter fra yrkesetiske retningslinjer): 

Autonomi-prinsippet (plikten til å ivareta retten til selvbestemmelse): 

Det er familien som ønsker å ha kontakt med helsesykepleieren.  

Ikke-skade-prinsippet (plikten til å ikke skade andre):  

Dette er en familie i en sårbar situasjon, hvis helsesykepleieren «faller fra» kan det føre til vanskeligheter/ skade familien. Det kan være en akutt situasjon som oppstår, eller at hen av ulike grunner vil trekke seg ut fra forholdet.  

Velgjørenhets-prinsippet (plikten til å gjøre godt mot andre):  

Helsesykepleieren ønsker å hjelpe familien på ulike vis, slik at de får en bedre hverdag. Samtidig kan være utfordrende å sette grenser, og kanskje er det et umettelig behov for familien.  Selv om intensjonen for å hjelpe er god, så kan den også være en vanskelig balansegang. Uansett er det utvilsomt en god gjerning å hjelpe mennesker som trenger en ekstra støtte i samfunnet vårt.  

Kanskje kan det bli en vinn-vinn- situasjon hvis det blir slik at du trenger hjelp (selv om dette ikke er intensjonen). 

Rettferdighetsprinsippet (like rettigheter): Det kan oppleves urettferdig for andre familier som har behov for ekstra hjelp og støtte.  

Andre verdier å ta hensyn til: 

Tillit: 

Det er viktig å bevare pasientens tillit til helsepersonell/helsevesenet. Selv om helsesykepleieren nå er pensjonist, kan hen oppfattes som en representant for helsevesenet. Viktig å være klar over hva som er intensjonen med relasjonen, som går fra et profesjonelt til privat forhold. Hva er hennes egne behov i forholdet? (prinsippet om å ikke å utnytte en situasjon).  

Relevante punkter i Yrkesetiske retningslinjer: 

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere er vår etiske rettesnor, og vi finner disse tre punktene som er relevante i denne saken:  

1.5 Sykepleiere respekterer pasientens integritet og utnytter ikke pasientens sårbarhet. Sykepleiere har et selvstendig ansvar for å   unngå rollesammenblanding, som privatisering av profesjonelle relasjoner og grenseoverskridende adferd. Sykepleiere utnytter ikke en pasient hverken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte. Pasientens samtykke fritar ikke sykepleiere for ansvar.   

2.4 Sykepleiere har ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. Sykepleiere anvender de yrkesetiske retningslinjer i sitt arbeid, og bidrar aktivt til etisk refleksjon.  

2.6 Sykepleiere er bevisst sin profesjonelle rolle. Sykepleiere erkjenner grensene for egen kompetanse, praktiserer innenfor disse og søker veiledning ved behov.  

2.7 Sykepleiere setter seg inn i egne plikter og rettigheter og holder seg oppdatert om aktuelle endringer. Sykepleiere ivaretar sin egen helse og sikkerhet samt sin faglige, personlige og etiske integritet.  

Helsesykepleieren anerkjenner de etiske utfordringene i å gå fra en profesjonell til privat relasjon. Det viser at hen har en etisk bevissthet, som kommer til nytte også som pensjonist. Punkt 1.5 som omhandler rollesammenblanding,  er naturligvis et viktig punkt i denne saken. Rådet vil også trekke frem punkt 2.7; plikten til å ivareta egen helse. Det er viktig å erkjenne at relasjonen kan utvikle seg slik at den tar mer enn det gir, og at det kan oppleves vanskelig å «bryte ut av forholdet». Når helsesykepleieren fortsetter å gi omsorg og hjelp som privatperson, mangler det profesjonelle nettverket som er rundt. Det gjør det vanskelig å konferere med andre, uten å bryte taushetsplikten.  

5: Aktuelle lover og retningslinjer: 

Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 3-6 skal sikre pasientens rett til at personlige opplysninger, for eksempel helseopplysninger, sosiale forhold, økonomi og sivilstatus, ikke spres uten samtykke. Dette er en videreføring og presisering av helsepersonells taushetsplikt, og skal beskytte pasientens integritet og verdighet:  

Helsepersonellovens § 21 handler om taushetsplikt: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.» 

Helsesykepleieren kommer til å sitte med en del opplysninger i kraft av å ha vært i et profesjonelt forhold til familien som helsesykepleier. Dersom forholdet går over til en privat relasjon, vil hen også i fremtiden få opplysninger som hen får i kraft av å ha vært familiens helsesykepleier. Hvordan hen skal forholde deg til disse opplysningene er problematisk siden hen ikke lengre har en profesjonell relasjon til familien.  

Det er en risiko for at helsesykepleieren vil komme i situasjoner som hen bør rapportere videre. Som helsepersonell har hen en ekstra plikt til å forebygge skade, og helsepersonellovens § 4 sier dette om faglig forsvarlighet:  

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. 

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.  

I tillegg har helsepersonell opplysningsplikt til barnevernet: § 33 Opplysningsplikt til barnevernet.  

Det kan være vanskelig å skille mellom rollen helsesykepleieren har hatt som helsesykepleier og den rollen hen nå får som pensjonist. Om dette er rollesammenblanding er vi i Rådet i tvil om, siden hen nå er pensjonist, men dette har Helsetilsynet skrevet om rollesammenblanding/privatisering av en relasjon:  

Privatisering av en relasjon med pasienten eller brukeren starter gjerne med mindre handlinger som i seg selv ikke utgjør alvorlige brudd på en profesjonell behandlingsrelasjon, men som gradvis og i sum blir problematiske. Det kan eksempelvis være overdreven selvavsløring (deling av informasjon om en selv), utveksling av gaver eller tjenester mellom pasienten og helsepersonellet, eller en økende grad av uformelt språk og bruk av fysisk kontakt. Et annet eksempel er helsepersonell som bruker unødvendig mye tid sammen med pasienten eller møter pasienten på private arenaer. 

Vi finner ikke at det er fastsatt tidsgrense i helsepersonelloven for når helsepersonell kan innlede en privat relasjon med en tidligere pasient. Men Helsetilsynet og lovverket legger stor vekt på forsvarlighet, maktbalanse og situasjonens karakter. 

6: Handlingsalternativer: 

Det er mange som føler på utenforskap, som mangler nettverk og som føler det vanskelig å navigere i det private og offentlige samfunnet vårt. Det er flott at helsesykepleieren har ressurser til å bidra med hjelp til en familie som trenger ekstra støtte og veiledning. Samtidig finner vi også at det er noen fallgruver med tanke på privatisering av en profesjonell relasjon (selv om hen nå er pensjonist).  

Det er vanskelig å si helt klart ja eller nei til om hen kan ha en privat relasjon til en familie hen har fulgt på helsestasjonen som helsesykepleier. Vi har sett på andre saker som har vært til behandling i Helsetilsynet, men finner ikke at de har behandlet saker som ligner denne. Vi kan gi helsesykepleieren noen mulige handlingsalternativer basert på vår refleksjon: 

Overgang til privat relasjon til familien. 

Viktig å avklare situasjonen for å forebygge konflikter:   

Ta stilling til relasjonen: Reflektere over intensjon, rolle og mulige konsekvenser knyttet til at det ikke lengre er en profesjonell relasjon.  

Forventningsavklaring med familien: Ta initiativ til samtale om roller og grenser. La det være en åpen dialog med familien, med fokus på gjensidighet, trygghet og grenser.  Still også spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan helsesykepleieren hjelpe til med, og hva kan hen ikke hjelpe til med?  

Det kan kanskje være mulig å søke faglig støtte hos Helsestasjonen hen har jobbet ved, slik at hen kan reflektere sammen med kollegaer som kjenner situasjonen. De kan bidra til å vurdere hvordan kunnskapen helsesykepleieren har fra sin profesjonelle rolle vil påvirke den private kontakten. Viktig å være oppmerksomme på at alle er bundet av taushetsplikten.  

Dersom helsesykepleieren ønsker å fortsette i en privat relasjon, så kan hen også søke juridisk og faglig vurdering hos Statsforvalter.  

Relasjon med profesjonell forankring:  

Et annet alternativ er å ha en privat relasjon som har en profesjonell forankring gjennom formalisert frivillighetsarbeid, som for eksempel organisasjoner som Røde Kors eller Flyktninghjelpen. Det gir deg mulighet til å ha opprettholde kontakten i en avgrenset og profesjonell rolle i frivillig arbeid.  

Avslutte relasjonen: Det er også et alternativ å ikke fortsette relasjonen med familien, dersom hen kommer frem til at det vil være for komplisert.  

7: Helhetsvurdering (hva skal veie tyngst og hvorfor) 

Rådet har hatt en grundig refleksjon og diskusjon rundt problemstillingen. Vår vurdering er at velgjørenhet og medmenneskelighet er verdier som veier tungt i denne saken. Det er likevel ikke en situasjon uten fare for konflikter og komplikasjoner, som helsesykepleieren også erkjenner.  

Ut fra de opplysningene vi sitter med, er intensjonen å gi omsorg til en familie som helsesykepleieren har etablert en god relasjon til gjennom jobben på helsestasjonen. Dersom hen velger å fortsette å hjelpe familien som privatperson, ser vi ser noen viktige områder som må avklares med familien; hva er hennes ansvar som privatperson og hvor går grensene for hva hen kan hjelpe med.  

Vi er usikre på hvordan saken kan vurderes i et juridisk perspektiv. Hvis helsesykepleieren vil fortsette å hjelpe familien som privatperson, kan hen, for å være på den sikre siden, drøfte saken med Statsforvalter.  

Med vennlig hilsen  

Bruk gjerne refleksjonsmodellen som en del av drøftingen.