Tilgang på helseopplysninger når man jobber som frivillig

Når en frivillig observerer tegn på alvorlig sykdom hos deltakere i et treningstilbud for personer med demens, oppstår spørsmål om ansvar, rolleforståelse og pasientsikkerhet. Denne saken belyser hvordan helsepersonell også som frivillige kan og bør melde fra om bekymring, innenfor rammene av taushetsplikt og profesjonelt ansvar.

Du jobber som frivillig hjelper på et treningstilbud for mennesker med demens/kognitiv svikt. En av brukerne av dette tilbudet, viser symptomer på hjertesykdom under treningen, og dette bekymrer deg. Du har inntrykk av at de som driver treningstilbudet ikke observerer tegn på uhelse hos deltakerne, og du spør oss hvordan du skal håndtere dette. Siden du er frivillig, har du ikke tilgang på helseopplysningene til de som bruker tilbudet.

Dette står om frivillige på Helsedirektorats sider:  

Frivillige som bidrar med tilbud og aktivitet i helse- og omsorgstjenesten skal ikke yte helsehjelp og skal derfor ikke ha tilgang til taushetsbelagt informasjon om pasienten eller brukeren. Ansatt helsepersonell skal ikke dele mer informasjon med frivillige som er helsepersonell enn med frivillige som ikke er helsepersonell. All deling av taushetsbelagt informasjon med frivillige krever samtykke.  

De fleste frivillige organisasjoner og mange kommuner og sykehus har en ordning der den frivillige skriver under på en taushetsavtale eller taushetserklæring. Det er viktig å være klar over at en taushetsavtale med den frivillige ikke fritar ansatt helse- og omsorgspersonell fra deres lovpålagte taushetsplikt overfor den frivillige. Ansatte har fortsatt taushetsplikt overfor den frivillige, også der den frivillige er autorisert helsepersonell. 

Samtidig tenker vi at du har et ekstra ansvar siden du er sykepleier/helsepersonell, selv om du ikke gir helsehjelp når du arbeider som frivillig, jamfør første del av punkt 1.2 i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: Sykepleiere bidrar til pasientsikkerhet, og forebygger uheldige hendelser og pasientskader.   

Kanskje du kan etterspørre retningslinjer og rutiner for å følge opp hendelser som skjer under trening?   

Du har inntrykk av at ergo- og fysioterapeutene har fokus på trening og bedring av muskelstyrke, og ikke nødvendigvis observerer tegn på uhelse hos deltakerne. Siden trimgruppen er et kommunalt ansvar, med kommunalt ansatte til stede (med helseutdanning), er det også viktig å få avklart deres roller. Deres utdanning bør gi dem kompetanse til å vurdere de observasjonene du beskriver. 

Vi tenker at det er viktig og riktig at du melder fra og poengterer alvoret i symptomene du observerer, som jo er tegn på alvorlig sykdom – at du bør ha en god dialog med de ansvarlige for denne treningen.  

Vi tenker også at det er viktig at du snakker med de ansvarlige om hvilke kriterier det er for å være med i denne gruppen. Du kan lufte din bekymring for at du observerer alvorlige symptomer, og få klarhet i hvilke retningslinjer og rutiner som gjelder for opptak og deltakelse i gruppen. Hvis dette er en gruppe for mennesker med lettere kognitiv svikt, er det spesielt viktig å klargjøre dette på forhånd, for å ivareta tryggheten til deltakerne og gjøre riktige tiltak når de oppviser symptomer på sykdom. 

Vi synes det er flott at du tar dette på alvor, og kanskje kan du initiere til et avklaringsmøte med alle involverte? 

  

Med vennlig hilsen 

Rådet for sykepleieetikk

Bruk gjerne refleksjonsmodellen som en del av drøftingen.