Jordmor på jobb i Corona tider

Av Anne Fjeldberg, 23.03.2020

Det er utrolige dager å jobbe på sykehus fortiden. Ja, jeg er jordmor og Corona skaper mye fortvilelse og litt sorg. Vi har sperret sykehusene for å beskytte oss alle. 

Jeg synes folk flest er utrolig forståelsesfulle. Det å føde uten samboer/mann er jo ikke det parene har sett for seg. I dag har jeg vært med om en fantastisk flott og sterk dame som måtte føde alene med meg og barnepleier. Og pappa på facetime! Nest best etter fysisk nærvær. Det ble faktisk flott.

Jeg elsker jobben min! Hvor heldig er ikke jeg som får lede sterke kvinner som bare må gjøre jobben med eller uten partner. Jeg er også stolt av kreftene som herjer for de er alle jordmødres og kvinners venn i fødsel, det er riene som gjør det mulig å føde barn. Kvinnen måtte stå i det og klarte det med glans! Jeg bare viste veien og vi hadde et SÅ herlig teamwork! Hun var sterk, flott, rå og aldeles fantastisk. Hun fulgte kroppens stormer og ut av stormen kom en svartlugget liten nydelig gutt, så myk, så sårbar men med et livsbejaende skrik! Han varmer seg og får nærig av mammas bryst akkurat nå!

Jeg smiler og tenker at alle disse første bursdagene er HELT spesielle.

NB! Video/film og Facetime må avtales med alle involverte.

Dette er en fortelling fra denne uka på en fødestue på en av landets store fødeklinikker. Det kommer stadig nye retningslinjer for hvordan Corona skal håndteres. Fortsatt er det lov for pappaene å være med i aktiv fødsel så lenge begge er friske. Aktiv fødsel betegner at riene er effektive og kvinnen har 4-5 cm åpning. Er det som i denne fødselen at de begge hadde symptomer på forkjølelse, men at svaret på Corona prøven ikke forelå, kan pappaen ikke komme inn på sykehuset.

Den største forskjellen nå i Corona tider er for de som skal ha keisersnitt, denne uken ble operasjonssalene og postoperative avdelinger stengt for pårørende. Dette er for å beskytte alle som blir operert og alle helt nødvendig helsepersonell som jobber her.

For de som har planlagte keisersnitt blir disse utført som planlagt. Pappaen får komme inn i fødeavdelingen på eget rom og venter der til babyen kommer til ham etter keisersnittet. Så er babyen hos far inntil mor kommer til barsel fra postoperativ avdeling.

Det er ikke tillat med besøk på barsel overhodet, ikke pappaene heller. Dette er for å beskytte alle mammaer og babyer og helt nødvendig personale.

Ikke alle arbeidsoppgaver som vi jordmødre har, er like enkle. Alle som har vært gravide har ofte vært på ultralyd i svangerskapet, dette er en kontroll på at alt er bra med babyen, noe som det ofte er. Det er av og til at en finner misdannelser som ikke er forenelig med liv. Da får foreldrene tilbud om å avslutte svangerskapet. Kvinnen må føde dette ca. 17-20 uker gamle fosteret. Dette er for å skåne mors helse, da livmoren er liten og tykk og vanskelig å operere så tidlig.

I Corona tider er dette mer komplisert siden pappaen ikke skal være på føden før aktiv fødsel.  Som erfaren jordmor har jeg vært med på mange avbrudd og vet at dette er en tøff stund for de som må igjennom dette. Både valgene om å avbryte, om sorgen over en baby som ikke kan leve og om planene rundt livet som allerede ved en positiv graviditetstest får en brå slutt.

Dette er dilemmaer som må løses og som reglene rundt Corona ikke løser for oss. Heldigvis er det lov å tenke selv. Jeg løste dette med å legge paret inn på et enerom med toalett. Der fikk pappaen beskjed om at han måtte bli og ikke forlate rommet. Han er kvinnes viktigste støtte spiller i denne situasjonen. Vi håndhever fortsatt slike situasjoner på denne måten. Ser dere noen i gangene våre som virker urettferdig i deres favør, tenk på at situasjonen for andre kan ha et helt annet fokus en din.

Som utenforstående tenker en kanskje at avbrudd er bare trist, ja det er mye trist i akkurat denne delen av jobben, men jeg står utrolig nærme disse parene. Jeg står sammen med dem i denne såre, grufulle opplevelsen. Vonde rier som ikke fører glede med seg. Men også varme nære møter med mennesker som viser sin kjærlighet til det som ikke ble. De ser ofte på fosteret og blir overrasket over at det er et nesten ferdig lite menneske og at det slett ikke er så forferdelig å se. Det å se gir en avslutning og det en har sett er faktum og en trenger ikke lage seg skrekkbilder i hodet av hvordan fosteret så ut. Det å se er selvfølgelig valgfritt.

 

Som jordmor er jeg på regjeringens liste over kritiske samfunnsfunksjoner. Vi som jordmødre vil ikke fylle andre arbeidsoppgaver enn det vi er spesialister på, nemlig å ta imot barn. Så det vil alltid være jordmødre på vakt når det er bruk for oss.

Privat påvirker Corona meg som alle andre i samfunnet. Jeg får ikke reise noe sted hverken på hytta etter slitsomme vakter eller ut av landet før etter i skrivende stund er ut april. Jeg har ikke hjemmekontor men jeg har heller ikke blitt permittert slik som mange andre er. Jeg kjører egen bil til og fra jobb for å begrense min kontakt med andre.

Hele familien må ta hensyn til meg. Er de friske? Hvis ikke må de bo i kjelleren. Jeg er også potensielt mest farlig for min familie, jeg er den som kan smitte dem alle siden jeg må stå kvinner som føder nærmere enn 1 meter i fødsel.

Jeg har valgt å ikke besøke min svigermor som er 80 år i disse dager da hun i aller høyestegrad er i risikosonen for å bli smittet.

I går kom heldigvis min yngste datter hjem fra Tanzania, ganske spennende om hun kom seg hjem uten problemer nå som mange land stenger grensene. Som mamma kjente jeg på lettelsen når hun skrev i tekstmelding til meg at nå var hun tilbake på Norsk jord. Jeg har ikke sett henne enda da hun må i karantene i 14 dager og vi tok ingen risiko ved at hun skulle bo hjemme i denne tiden, for å beskytte meg som jordmor.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for applausen som er for oss i helse, tusen takk! Jeg blir rørt over slik omtanke og kreativitet. Det betyr at mange har fått god hjelp av helsesektoren.

Jeg vet at det å holde seg hjemme er vanskelig, det å ikke være sosial er tærende på humøret. Jeg kjenner på det selv. Sammen og bare sammen kan vi bekjempe dette viruset. La oss holde ut!

Hilsen jordmor Anne Fjeldberg