– Også de med høyere utdanning må sikres reallønnsvekst

forhandlingsapning-stat

Forhandlingene i staten begynte i dag. Her er Unios delegasjon utenfor Kommunal- og distriktsdepartementet. Fra venstre: seniorrådgiver Iril Myrvang Gjørv i Unio, forhandlingssjef Roar Fosse i Politiets Fellesforbund, forhandlingssjef Jorunn Solgaard i Forskerforbundet, forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat og forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio. Foto: Lars Kolltveit/Forskerforbundet

Unio og Akademikerne har felles tariffavtale i statlig sektor, og forhandler med Statens personaldirektør i Kommunal- og distriktsdepartementet. Fristen for forhandlingene er søndag 30. april.

Guro Elisabeth Lind leder Unio stat, og forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning.

– Bakgrunnen for årets oppgjør er flere år med svak lønnsutvikling for utdanningsgruppene i staten. De har tapt på flere fronter. Både mot grupper i staten med kortere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Faren er at staten ikke klarer å rekruttere og beholde viktig kompetanse, sier Lind.

I 2022 var lønnsdifferansen mellom privat og offentlig sektor i gjennomsnitt 122.600 kroner for de med høyere utdanning i opptil fire år. For de med over fire års utdanning var forskjellen hele 222.600 kroner. Samtidig har statsansatte over de siste årene hatt lavere lønnsvekst enn industrien. Det skjer fordi lønnsutviklingen i staten har fulgt frontfaget, mens industrien selv har gitt tillegg ut over frontfagsrammen.

– Årets lønnsoppgjør må gjøre noe med disse økende lønnsforskjellene, og etterslepet mot frontfaget, sier Lind og fortsetter:

– De statsansattes kjøpekraft er betraktelig svekket på grunn av høyere prisvekst enn først anslått, og fordi rentehevingene treffer utdanningsgrupper med høye studielån ekstra hardt. Vi går derfor til forhandlingene med en forventning om at utdanningsgruppene i staten sikres en klar reallønnsvekst, sier Guro Lind.

Kravet kan du lese her.