I vår var som kjent Unio i streik i Oslo kommune. Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, og i dag skal tvisten behandles i Rikslønnsnemnda.
– Det er klart jeg er bekymret for hvordan utfallet her kan bli, innrømmer forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen i Unio Oslo kommune.
Det er naturlig nok tirsdagens beslutning i Rikslønnsnemnda som bekymrer. Unio kommune var også i streik i vår, men til tross for vektige argumenter besluttet Rikslønnsnemnda at Unios grupper i KS vil få det samme lønnstillegget som de andre i Kommune-Norge.
– Vi så hvordan det gikk i KS, og vet fra tidligere erfaring at det er svært sjelden det er noe ekstra å hente når tvister havner i Rikslønnsnemnda, sier Skjefstad Andersen.
– Det er en svært alvorlig situasjon, spesielt når man tenker på Oslos betydelige utfordringer – både nå og i tiden fremover. Mer enn hvert fjerde årsverk i grunnskolen i Oslo utføres av personer uten godkjent lærerutdanning. At ikke dette tallet sender sjokkbølger gjennom rådhuset, forundrer meg.
Også innenfor helse har kommunen betydelig utfordringer.
– Vi ser også at kommunen mildt sagt sliter med å beholde sykepleierne. Oslo kommune har sterk konkurranse om kvalifisert arbeidskraft med andre nærliggende kommuner, private helsetilbydere og med flere helseforetak. Norsk Sykepleieforbund sine jevnlige undersøkelser viser at av «planlagt og faktisk bemanning» i Oslo kommune er minst en av fem sykepleiervakter på sykehjem, helsehus og i hjemmetjenesten, dekket av personell med ingen eller en helt annen utdanning.
Partene i denne tvungne arbeidstvisten er Oslo kommune og Unio. For Unio deltar forhandlingssjef, Aina Skjefstad Andersen (leder Utdanningsforbundet Oslo), som prosessfullmektig, og leder i NSF Oslo, Bård-Eirik Ruud er partsrepresentant. I tillegg er Ellinor Gilberg, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, oppnevnt medlem med stemmerett, mens Rolf Stangeland, seniorrådgiver i Unio, er oppnevnt medlem uten stemmerett.
KS har tilsvarende representasjon. I tillegg består Rikslønnsnemda av tre faste, nøytrale medlemmer med stemmerett, et medlem som representerer arbeidstakerinteresser (LO) og et som representerer arbeidsgiverinteresser (NHO). Ingen av disse har stemmerett.
Det er ikke satt noen dato for når nemnda kommer med sin kjennelse. I KS tok det fem dager fra møtet i Rikslønnsnemnda til kjennelsen kom.
Nemnda fastsetter hvor store lønnstillegg Unios medlemsgrupper får, og fra hvilken dato disse lønnstilleggene gis. Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.
Dersom nemnda ikke imøtekommer Unios påstander er neste mulighet kommende hovedtariffoppgjør våren 2022. – Som tidligere nevnt så kan det være grunn til å forvente at Rikslønnsnemnda stadfester resultatet i skissen fra riksmekler. Selv om det er aldri så uheldig, er dét resultatet endelig og noe vi må ta til følge, sier Skjefstad Andersen.