Av Reidun Sikveland Meling, forskningssykepleier ved SESAM – regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.
Det er interessant å spørre seg hvorfor vanlige folk er villige til å delta i studier som innebærer undersøkelser som potensielt kan være ubehagelige, for eksempel blodprøver og spinalprøver, og hvorfor de frivillig tar studiemedikamenter som muligens kan gi bivirkninger. I tillegg må deltakere gjerne svare på spørsmål om egen helse, aktivitetsnivå og utføre tester på kognitiv funksjon noe som kan oppleves som stressende. Et annet poeng er også hva de mener at de selv får tilbake for å delta i studier.
Dette ønsket vi på SESAM å få svar på gjennom en anonym spørreundersøkelse ved studieslutt. Denne informasjonen kan brukes til å forbedre gjennomføring av fremtidige studier, og dermed øke sannsynligheten for at studiedeltaker fullfører studieforløpet.
Det er viktig for forskere og studiepersonell å få kunnskap om kvaliteten på studieinformasjonen og oppfølgingen de får før, under, og etter studieperioden.
I første omgang er planen å skrive en rapport basert på utfylte spørreskjema fra tre studier. Dette for å kartlegge hva som er motivasjonen for studiedeltakelse og kartlegge interessen for å delta i flere studier.
I neste omgang er planen at disse spørreskjemaene også kan brukes i fremtidige studier og prosjekter, både på SESAM og kanskje på Stavanger Helseforskning, som vi har et godt samarbeid med.
Spørreundersøkelsene
I 2023 og 2024 brukte to forskningssykepleiere spørreskjemaet i tre ulike studier. Deltakerne fikk spørsmål på siste visitt om de ville svare på et anonymisert skjema. De krysset av for kjønn, alder og yrkesaktivitet. Spørsmålene handlet om hvorfor de ble med i studien, hvordan de fikk vite om studien og hvordan informasjonsflyten og samtykket var. Vi spurte også om studien hadde svart til forventningene, om de fikk god nok oppfølging fra personalet, om de vurderte å trekke seg, og om de ville delta i fremtidige studier. Til slutt ville vi ha generelle kommentarer om studien, ris og ros.
Resultater fra spørreskjemaene
Det var til sammen 63 personer som svarte på skjemaet, men 20% av skjemaene var ufullstendige og manglet svar på ett eller flere spørsmål. Noen deltakere hadde også misforstått og krysset av for flere svaralternativer.
En ting vi så nærmere på var hvordan samtykkeskjema opplevdes og hvordan informasjonen de fikk om studien var, samt opplevelse og forventninger til egen studiedeltakelse. Dette vises i tabellen under.
I tabellen over opplevelse og forventninger ser vi at 83 % kan tenke seg å delta i andre studier, 3 % svarer «nei» og 17 % svarer «vet ikke». 5 % vurderte å trekke seg, mens 92 % svarte «nei» på det spørsmålet og 3 % svarte blankt. 95 % svarte at de fikk god nok oppfølging, 1 % svarte «vet ikke» og 3 % svarte blank. 84 % svarer at studien «svarte til forventningene», 5 % svarte «nei og 6 % svarer «vet ikke» og 5 % blanke svar.
På spørsmål om hvorfor de ble med i studien/prosjektet var det 22 personer som svarte «generell interesse for studier», 21 personer svarte «spesiell interesse for temaet/produktet/medikamentet/kosttilskuddet» det ble forsket på og hele 43 personer svarte at de ønsket å bidra for å få bedre behandlingstilbud i fremtiden. Her var det 23 personer som hadde krysset på 2 svar.
Diskusjon
Denne undersøkelsen gir verdifull innsikt i motivasjonen og opplevelsen til deltakere i studier ved SESAM. Resultatene viser at majoriteten av deltakerne opplevde informasjonen som lett forståelig og samtykkeskjemaet som enkelt å forholde seg til. Dette kan tyde på at brukermedvirkning i utforming av informasjonsmateriell har hatt positiv effekt, noe som samsvarer med nyere praksis innen klinisk forskning.
Det er likevel rom for forbedring. En del skjemaer var ufullstendige, og enkelte deltakere krysset av flere alternativer der kun ett skulle velges. Dette peker på behovet for tydeligere instruksjoner og bedre design av spørreskjemaet. Det bør også vurderes å inkludere et «vet ikke»-alternativ på alle spørsmål, selv om kommentarfeltet gir mer nyansert innsikt.
Et etisk aspekt som bør diskuteres videre, er deltakelse i studier som innebærer medisinsk utprøving, særlig hos personer med mild kognitiv svikt eller tidlig Alzheimer-diagnose. Tidlig diagnostisering kan føre til psykisk belastning, og det er viktig å balansere forskningsnytte mot individuell belastning. Bruk av placebo versus aktivt stoff i slike studier reiser også etiske dilemmaer som krever nøye vurdering.
Til tross for variasjon i type intervensjon og rekrutteringsmetode, viser resultatene at deltakerne generelt er positive til å delta i fremtidige studier. Dette gir et godt utgangspunkt for videre forskning og utvikling av studiemetodikk.
Konklusjon
Spørre-undersøkelsen viser at deltakere i studier motiveres av ulike faktorer, som ønsket om å bidra til forskning, få innsikt i egen helse og oppleve sosialt fellesskap. De fleste opplevde god informasjon og oppfølging, og mange uttrykte vilje til å delta i fremtidige studier.
For å forbedre fremtidige studier anbefales det:
- Å fortsette med brukermedvirkning i utforming av informasjonsmateriell.
- Å revidere spørreskjemaet med tydeligere instruksjoner og flere svaralternativer.
- Å inkludere eldre deltakere over 80 år.
- Å være oppmerksom på etiske utfordringer ved medisinsk utprøving, spesielt hos sårbare grupper.
Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at god oppfølging og tydelig kommunikasjon er avgjørende for en positiv studieopplevelse. Dette bør være et sentralt fokus i planleggingen av fremtidige forskningsprosjekter.
Takk til Ann-Cecilie Hopøy, Silje M Kvernberg, Rita Y. Noreid, Ingelin Testad, Mona Halvorsen og Audun Vik-Mo som har hjulpet med innsamling av data, og god veiledning i skriving av rapporten.