Hvordan eg har det på jobb? Ka meine du?
De fleste av oss vet at Arbeidsmiljøloven er en såkalt vernelov. Formålet med loven er primært å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø, gi trygghet mot eventuelle skadevirkninger på jobb, og sikre trygge ansettelsesforhold. Dagens Arbeidsmiljølov er fra 2005, men det skjer tidvis endringer. Første januar i år trådte en endring som gjelder krav til det psykososiale arbeidsmiljøet i kraft.
Hva er psykososialt arbeidsmiljø?
AML §4-3, 2.ledd lyder:
Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet.
Høye emosjonelle krav i helse- og omsorgssektoren
Visste du at høye emosjonelle krav i jobben har sammenheng med langtidsfravær og utbrenthet? SINTEF har gjennomført et forskningsprosjekt om emosjonelle og relasjonelle krav i yrker der man jobber med mennesker. Særlig utsatt er ansatte i helse- og omsorgsyrker. Emosjonelle krav kan være både meningsfulle og krevende. Mestringsstrategier skjer ofte på individnivå, og det kan være lite støtte på organisasjonsnivå. Det er et klart behov for bedre organisatoriske rammer for å håndtere slike krav.
Forskning sier at viktige jobbressurser inkluderer:
- anerkjennelse
- tydelige forventninger
- rolleklarhet
- mulighet til å styre tempo
- støtte fra ledere og
- jobbkontroll.
Hvem har ansvaret for "koss me har det på jobb”?
AML plasserer ansvaret hos arbeidsgiver:
§2-1 Arbeidsgivers plikter
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.
Men ansatte har en medvirkningsplikt som framkommer i AML §2-3, bestemmelsen sier:
“Arbeidstaker ... skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.”
Hvordan redusere belastningene med bedre organisering av arbeidet?
Flere momenter kan pekes på her. Man må se på organisering av arbeidstiden og vurdere om bemanningen er tilstrekkelig. Er arbeidsoppgavene og arbeidsdagen organisert på en hensiktsmessig måte? Trenger vi mer kompetanse for å kunne håndtere situasjonene vi står i? Hva med autonomien i arbeidet, kan den økes? Og har vi etablerte arenaer for kollega- og lederstøtte?
Temaet må løftes fra individnivå og inn i arbeidsmiljøarbeidet. Vi må se emosjonelle krav i sammenheng med det organisatoriske arbeidsmiljøet.
I tillegg har tillitsvalgte og verneombud viktige roller i deres samarbeid med leder.