I noen tilfeller har arbeidsgiver allerede trukket et beløp i en lønnsutbetaling. Det kan i enkelte saker dreie seg om forholdsvis høye beløp.
Arbeidsmiljøloven
Innledningsvis er det viktig å være klar over Arbeidsmiljøloven §14-15 som sier noe om når arbeidsgiver kan foreta lønnstrekk. For mye utbetalt lønn er ikke i seg selv nok til å foreta et lønnstrekk. I tillegg må det foreligge en egen avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. En generell bestemmelse i arbeidsavtalen oppfyller ikke kravet til egen avtale, det må være inngått en konkret avtale knyttet til det enkelte tilfelle av feilutbetaling.
Læren om conditio indebiti
Arbeidsmiljøloven behandler ikke videre rettstilstanden ved feil i utbetaling av lønn. Her kommer den ulovfestede læren om conditio indebiti til anvendelse. Uttrykket er latinsk for krav om tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale. Betaler arbeidsgiver ut mer i lønn enn de er forpliktet til, foreligger en slik situasjon. Gjennom rettspraksis er det fastsatt at det må foretas en konkret vurdering av foreliggende situasjon hvor flere momenter spiller inn.
God tro
Det viktigste momentet i vurderingen er om du som arbeidstaker var klar over at utbetalingen var feil. Dersom arbeidstaker kjente til feilen da lønnen ble utbetalt, eller fikk kjennskap til den innen rimelig tid etter utbetaling, taler det for tilbakebetaling. Lønnsslipper som er vanskelige å forstå kan komplisere denne vurderingen. Det gjelder spesielt der arbeidstaker har jobbet mange ekstravakter eller i høytidsperioder. Jo mer komplisert en lønnslipp er, jo mer taler det for at arbeidstaker kan påberope seg god tro. Husk at du som arbeidstaker har et ansvar for å sjekke din lønnsslipp ved hver lønnsutbetaling.
Tidsmomentet
Hvis det har gått lang tid siden feilutbetalingen er det et moment som taler mot tilbakebetaling. Dette fordi arbeidstaker i slike tilfeller har innrettet seg etter utbetalingen. Det vises her også til foreldelsesreglene. Er det gått tre år siden kravet om tilbakebetaling oppsto, vil kravet ofte være foreldet, se Foreldelsesloven §2.
Betydningen av beløpets størrelse
Små beløp er vanskeligere for arbeidstaker å oppdage. Dersom utbetalingen er mye høyere enn normal lønnsutbetaling, taler det for tilbakebetaling. Arbeidstaker bør i slike tilfeller skjønne at utbetalingen ikke er riktig, og vil da ikke være i god tro. Der beløpet ikke har ført til noen unormal berikelse, men gått inn i arbeidstakers alminnelige husholdning skal det mer til for at beløpet skal kunne kreves tilbake. Det er viktig å få en dokumentasjon fra arbeidsgiver på hvordan de har kommet fram til skyldig beløp. NSF Rogaland har erfart at arbeidsgivere har endret beløpet i tilbakebetalingskravet flere ganger før det ble riktig utregnet.
Ansvarsforhold
Hvem som har skyld i feil lønnsutbetaling har også betydning for spørsmålet om tilbakebetaling. Hvis arbeidsgiver er skyld i feilen taler det mot tilbakebetaling og motsatt dersom det er arbeidstakers skyld. Ofte vil en også trekke inn arbeidsgiver som den profesjonelle part i slike saker. Arbeidsgiver bør ha rutiner slik at feilutbetaling av lønn ikke skjer, eller i alle fall at feilutbetalingen oppdages innen kort tid.
NSF Rogaland anbefaler
Ta kontakt med din tillitsvalgt, hovedtillitsvalgt eller fylkeskontoret hvis du kommer i en slik situasjon. NSF kan hjelpe i vurderingen av de ulike momentene og bistå i kommunikasjon med arbeidsgiver. Husk å be om dokumentasjon fra arbeidsgiver på utregning av skyldig beløp. Hvis en ikke kommer til enighet om en avtale om tilbakebetaling, er uenig i beløpets størrelse, eller mener at grunnlaget for tilbakebetaling ikke er til stede kan saken prøves rettslig. Da sendes saken over til forhandlingsavdelingen som basert på NSF sine juridiske retningslinjer tar stiling til eventuell videre prosess.