Spekter
Over 43 000 av våre medlemmer jobber i virksomheter tilknyttet Spekter.
Spekter er arbeidsgiverforening for virksomheter med til sammen over 220.000 ansatte. 100 000 av disse jobber i helseforetak.
Overenskomstene i Spekter er delt inn i 13 områder, basert på type bedrift. Helseforetakene er organisert i overenskomstområde 10. Norsk Sykepleierforbund er med sine 43 000 medlemmer i helseforetakene, det største forbundet innen dette området. Vi har i tillegg medlemmer blant annet ved Norlandia, Studentsamskipnaden i Oslo og Lovisenberg diakonale sykehus, som også er Spekter-medlemmer.
Avtaler for tariffområdet
- Hovedavtale (PDF)
- Sentrale overenskomster i Spekter
- Sentral overenskomst Spekter helse område 10- statlige sykehus(PDF)
- Sentral overenskomst Spekter område 13 - sykehus med driftsavtale (PDF)
- Lokale overenskomster (B-deler) helseforetak
- Lokale overenskomster (B-deler) for sykehus med driftsavtaler
- Lokale overenskomster (B-deler) for øvrige virksomheter
- Sentrale særavtaler
Minstelønnssatser 2025
Sykepleier, med virkning fra 1. mai 2025:
| Ansiennitet (år) | Minstelønn (kr) |
|---|---|
| 0 | 501 000 |
| 4 | 518 000 |
| 6 | 522 000 |
| 8 | 546 000 |
| 10 | 608 000 |
Spesialsykepleier/jordmor, med virkning fra 1. mai 2025:
| Ansiennitet (år) | Minstelønn (kr) |
|---|---|
| 0 | 555 000 |
| 4 | 578 000 |
| 6 | 589 000 |
| 8 | 616 000 |
| 10 | 694 000 |
Tillegg for ubekvem arbeidstid
| Kvelds- og nattillegg (17.00-07.00 og ut vaktens lengde) | 28 % av timelønnen, minimum kr. 70 |
| Lørdags - og søndagstillegg | 26 % av timelønnen, minimum kr. 75 |
| Helge- og høytidstillegg | 133,33 % av timelønnen |
| Se også oversikt over hvilke lokale satser som er avtalt (du må være innlogget for å se oversikten) |
Nyheter
Lønnspolitikk og forhandlinger
Lønnspolitikk i Spekter
Norsk Sykepleierforbunds lønnspolitikk handler om å sette mål for lønnsutviklingen til våre medlemmer, prioritere og fordele, samt utvikle virkemidler for å nå målene. Lokal lønnspolitikk er et styringsdokument som skal uttrykke hvordan lønn kan bidra til å nå virksomhetens mål.
Vår overordnede lønnspolitikk fastsettes av landsmøtet som vedtar både overordnede prinsipper og innsatsområder. Innenfor disse rammene, og på bakgrunn av råd fra tariffkonferansene, vedtar forbundsstyret kravene som fremmes i tariffoppgjørene. På samme måte legger landsmøtets vedtak, og medlemsmøtene, rammene for arbeidet tillitsvalgte skal gjøre lokalt.
Vi mener at vi må bruke alle virkemidler for å oppnå høyere lønn, og utnytte både sentrale og lokale muligheter til å forhandle lønn. Hoveddelen av lønnen skal fastsettes sentralt, men innholdet i en sykepleierstilling er ikke lik overalt, og gjennom lokale forhandlinger har man mulighet til å verdsette økt kompetanse, ansvar og innsats, samt rette opp urimelige skjevheter. Vi mener utdanning og kompetanse er viktige kriterier, men lønnen skal også gjenspeile den enkeltes funksjon og ansvar.
Vi mener at likelønn skal ivaretas både for den enkelte og for yrkesgruppen. Ingen enkeltpersoner skal diskrimineres, verken direkte eller indirekte. Vi arbeider også for at yrkesgruppen sykepleiere, som en kvinnedominert yrkesgruppe, ikke systematisk skal lønnes lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper med tilsvarende utdanningslengde, kompetanse og ansvar.
En viktig del av vår lønnspolitikk er å påvirke den lokale lønnspolitikken. Fordi deler av lønnen fastsettes lokalt, er det viktig at man har en lokal lønnspolitikk. Med lokal lønnspolitikk mener vi et dokument som blant annet beskriver hva som skal legges til grunn for lokale lønnstillegg og lønnsplasseringer. Det skal kunne brukes som et grunnlag både ved lokale forhandlinger og ved tilsetting.
En god lokal lønnspolitikk bør bygge på en lønnspolitisk plan. Formålet med en lønnspolitisk plan er å gi partene et styringsverktøy i forhold til hvilken lønnspolitikk de ønsker å føre overfor arbeidstakerne i virksomheten. En lønnspolitisk plan er en plattform for partene i forhandlinger, selv om vurderinger og prioriteringer under forhandlingene kan være avvikende. Det er viktig å tilstrebe at lønnspolitikken er synlig, rettferdig, forutsigbar og kjent for alle arbeidstakerne.
Arbeidet med lokal lønnspolitikk, påvirkning av økonomiske rammer, nettverksbygging og samarbeid både med arbeidsgiver og andre fagforeninger bør foregå hele året hvis vi skal få et godt resultat for våre medlemmer. Skal lønnspolitikken virke etter hensikten må den ha en tydelig plass på arbeidsplassen og være kjent og forstått av alle.
Forhandlingsbestemmelser i Spekter Helse
Overenskomsten (tariffavtalen) består av en sentral del og en lokal del som omtales som B-delen. B-delen er forskjellig fra helseforetak til helseforetak.
Overenskomsten har normalt gyldighet i to år om gangen. I partallsår er det hovedtariffoppgjør. Ved et hovedtariffoppgjør forhandler partene om både lønnstillegg og endring i andre bestemmelser i overenskomsten (sosiale bestemmelser, arbeidstid, mv.). Tariffoppgjøret som gjennomføres i året mellom to hovedtariffoppgjør, kalles mellomoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det vanligvis kun om økonomi, og ikke om øvrige bestemmelser i overenskomsten.
Spekter og Unio har i en særskilt tilpasningsavtale til hovedavtalen § 4 avtalt at forhandlingsprosessen for NSF i områdene 10 og 13 skal gjennomføres i 5 forhandlingstrinn:
- Spekter og Unio forhandler om overenskomstenes del A. Spekter og Unio fastsetter deretter prinsipper og premisser for forhandlingene i trinn 2 - 4.
- Spekter Helse og de forbund/foreninger tilsluttet Unio som har forhandlingsrett i virksomheter i området forhandler om "de sosiale bestemmelsene" som skal være felles for alle arbeidstakere i overenskomstområdet (del A 1).
- Spekter Helse og Norsk Sykepleierforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Utdanningsforbundet forhandler om den nasjonale forbundsvise delen av overenskomstene (A 2). Partene tar stilling til om det skal gjennomføres lokale forhandlinger i henhold til trinn 4.
- Det føres lokale forhandlinger i henhold til hovedavtalens bestemmelser for de forbund/foreninger tilsluttet Unio som har forhandlingsrett i virksomhetene. Før de lokale forhandlingene starter, skal Spekter og Unio fastsette frister for gjennomføring av forhandlingene og for t be om bistand, jf hovedavtalens § 7.
- Spekter og Unio avslutter forhandlingene i overensstemmelse med hovedavtalens 7 femte ledd.
Lokale forhandlinger
Som det fremkommer over, er det Norsk Sykepleierforbund og Spekter som i trinn 3 over avgjør om det skal føres lokale B-dels forhandlinger.
Lokale forhandlinger (forhandlinger om overenskomstens del B) gjennomføres som en del av overenskomstforhandlingene i Spekter.
De lokale forhandlingene i Spekter helse vil kunne resultere i en todelt prosess:
• B-dels forhandlinger og evt.
• Forhandlinger om individuell avlønning.
B-dels forhandlinger
Første del av prosessen vil alltid være B-dels forhandlinger. Slike forhandlinger innebærer ikke forhandlinger om individuell avlønning på navngitte medlemmer. I B-dels forhandlingene er forhandlingstemaet overordnede prinsipper for den lokale lønnsdannelsen. Herunder forhandling om:
Økonomisk ramme for gruppevise tillegg og/eller individuelle tillegg
Partene skal forhandle om fordelingen av avsetningen mellom de ulike tilleggene.
Generelle tillegg
Generelle tillegg innebærer at den avsatte potten fordeles jevnt utover slik at alle medlemmer får et likt kronetillegg, evt. prosenttillegg eller en kombinasjon av disse.
Individuelle tillegg/kollektive tillegg for grupper av arbeidstakere
Slike tillegg innebærer at den avsatte potten enten skal henvises til særskilte forhandlinger på navngitte personer (forhandlinger om individuell avlønning) og/eller at man velger å bruke avsetningen til særskilte grupper. Eks. ledere, spesialsykepleiere/jordmødre, sykepleiere, alle typer sykepleierstillinger ved avdelinger som har rekrutteringsproblemer
Kriterier for individuelle tillegg/gruppevise tillegg det påfølgende år/periode
Andre elementer
I tillegg kan det forhandles om andre elementer, for eksempel ubekvemstillegg.
Uenighet i B-delsforhandlingene
Ved uenighet i B-dels-forhandlingene, skal de lokale partene søke bistand fra de sentrale partene, jf. hovedavtalen § 7, femte ledd.Forhandlinger om individuell avlønning
Forutsatt at de lokale partene i B-dels-forhandlingene blir enige om at enten hele eller deler av den økonomiske rammen skal avsettes til individuell avlønning, dvs. lønn til navngitte medlemmer, skal det gjennomføres særskilte forhandlinger om dette.
Ved uenighet i forhandlinger om individuell avlønning, gjøres arbeidsgiver siste tilbud gjeldende. I 2006 avtalte imidlertid Spekter og NSF at før det vedtas at arbeidsgivers siste tilbud skal gjøres gjeldende, kan lokale parter bes om bistand fra sentrale parter knyttet til fordeling av lokalt avsatte midler.Lønnstillegg utenom lønnsoppgjøret
Det finnes ingen andre forhandlingsbestemmelser i overenskomsten mellom NSF og Spekter helse. Men partene er enige om at det er mulig å gi lønnstillegg også på andre tidspunkt i løpet av året. For å tydeliggjøre dette har partene blitt enige om følgende uttalelser:
I protokollen fra A2 – forhandlingene mellom NSF og Spekter (02.05.2018) presiserer:
«Til protokollen:
Ved nyansettelser kan arbeidsgiver foreta en individuell lønnsvurdering. Vurderingen bør legge vekt på arbeidsgivers behov for erfaring og kompetanse.Overenskomsten er ikke til hinder for at arbeidstaker kan fremme lønnskrav i overenskomstperioden. Arbeidsgiver skal foreta en vurdering av kravet og meddele sin beslutning til arbeidstakeren.»
Dette ble ytterligere forsterket i A2-protokollen fra 23.05.2023
«Til protokollen
Overenskomsten er ikke til hinder for at det lokalt kan gis lønnstillegg i overenskomstperioden, blant annet for å bidra til å beholde og utvikle faglig sykepleierkompetanse og –kapasitet. Partene viser spesielt til at det for særskilt ansvar og prioriterte roller og oppgaver på ordinære sengeposter, kan gis særlige lønnstillegg utenom lønnsoppgjørene. De sentrale parter vil understøtte slike tiltak.»Det foreligger også en avtale mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund om retningslinjer for lokale forhandlinger, avtalt i 2008.
Se også heftet "Verdt å vite om lokale forhandlinger i Spekter"Lønnssystemet i Spekter
Med lønnssystem mener vi den struktur og de prinsipper som legger rammene for hvordan lønnsfastsettelsen skal foregå og hvordan lønnen fastsettes. Lønnssystemet i Spekter område 10 (helseforetak) og område 13 (Sykehus med driftsavtale) fremkommer av bestemmelsene i Hovedavtalen og av de respektive overenskomstene.
I Spekter Helse (område 10) og område 13 (Sykehus med driftsavtale) er det etablert et minstelønnssystem. Det betyr at Norsk Sykepleierforbund og Spekter hvert år avtaler et lønnsnivå for sykepleier og spesialsykepleier/jordmor som arbeidsgiver ikke kan gi lønn under dette nivået. Det er ikke fastsatt noen øvre grense for lønnen. Det er avtalt minstelønnsnivåer for sykepleier og spesialsykepleier/jordmor ved henholdsvis 0, 4, 6, 8 og 10 års ansiennitet.
Også minstenivå for kvelds- og nattillegg, samt helgetillegg avtales sentralt.
Ved tilsetting kan ingen lønnes under minstelønn i ut i fra den ansienniteten man har. Det er imidlertid ingen ting i veien for å avtale høyere lønn enn dette. Ansiennitetsbestemmelsene fremkommer av overenskomstens sentrale del.
Lederstillinger har ikke sentralt fastsatt minstelønn. Det samme gjelder for stillinger som for eksempel rådgiver og konsulent.
Norsk Sykepleierforbund lokalt kan i det enkelte helseforetak inngå bedre avtaler enn det som følger av de sentrale bestemmelsene både for lønn og ulempetillegg. Det er ingen ting i veien for lokalt å avtale nærmere minstelønn også for andre medlemsgrupper enn de som jobber i stilling som sykepleier og spesialsykepleier/jordmor.
I forbindelse med de sentrale forhandlinger er det vanlig at det både fastsettes økte minstelønnssatser og at det gis generelle tillegg. Dersom minstelønnen øker mer enn det generelle tillegget, vil de som er omfattet av minstelønnsystemet få høyere tillegg om de ligger på eller nær minstelønnen fra før.
Det er partene sentralt som avgjør om det skal gjennomføres lokale forhandlinger det enkelte år. Resultater av eventuelle lokale forhandlinger, godkjennes av de sentrale parter.
I de lokale forhandlingene kan det gis generelle tillegg til alle, slik at alle medlemmer får et likt tillegg, krone eller prosent, evt. en kombinasjon. Det kan også gis individuelle tillegg/kollektive tillegg for grupper av arbeidstakere.
Det kan gjennomføres forhandlinger på navngitte personer eller gis tillegg til særskilte grupper, f. eks. ledere, spesialsykepleiere/jordmødre, sykepleiere, eller til medlemmer i avdelinger det er vanskelig å rekruttere til.
Andre elementer i lokale forhandlinger kan være økte ulempetillegg, kompetansetillegg og egne lokale lønnsstiger.
Den sentrale delen av overenskomsten har ingen formelle bestemmelser om adgangen til å forhandle utenom de sentralt avtalte oppgjørene (herunder evt. lokale forhandlinger). Det er likevel adgang til å fremme krav om lønnsopprykk for enkeltmedlemmer/grupper for eksempel begrunnet i behovet for å beholde og rekruttere sykepleiere eller ved endring av arbeidsavtaler/arbeidsinnhold, f. eks ved større omorganiseringsprosesser. Krav om slike forhandlinger må fremmes skriftlig av tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund.
Det er også viktig å understreke enkeltmedlemmets forhandlingsposisjon ved tilsetting/endring av stilling. Det er i denne sammenheng viktig å være nøye med argumentasjon og dokumentasjon – slik at det er enkelt å forstå hvordan arbeidsgiver kan nyttiggjøre seg den enkeltes kompetanse og utdanning i den stillingen man søker. Det er ikke nok å fortelle hvilken utdanning, kurs og erfaring man har. Man bør også fortelle hvordan man anvender dette daglig til arbeidsgivers, pasientenes, pårørendes, og kollegers beste.
De siste tariffoppgjørene
2025
Rammen for oppgjøret ved sykehusene ble om lag det samme som i offentlig sektor for øvrig. Alle sykepleiere og spesialsykepleiere fikk et generelt tillegg på minst kr 16 000 og opp kr. 19 000. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. Ledere fikk et tillegg på 3,1 %. Alle tillegg ble gitt med virkning fra 1. mai 2025.
Nye minstelønnssatser ble:
2025 0 4 6 8 10 Sykepleier 501000 518000 522000 546000 608000 Spesialsykepleier/jordmor 555000 578000 589000 616000 694000 2024
Rammen for oppgjøret ved sykehusene ble om lag det samme som i offentlig sektor for øvrig. Alle fikk et tillegg på 3,7 %, minst kr 22 000, mens minstelønnen ble hevet opp til 25 000 kroner for enkelte grupper.
Det ble også enighet om forbedringer i kvelds- og nattillegget for dagarbeidere. De får nå samme tillegg som turnusarbeidere i sin virksomhet for arbeid etter kl. 17.00.
Lørdags- og søndagstillegget ble hevet til minst kr. 75 fra 1. juli 2024.
Nye minstelønnssatser ble:
Ny minstelønn 2024 0 4 6 8 10 Sykepleier 485 000 501 000 503 000 527 000 589 000 Spesialsykepleier/jordmor 538 000 561 000 572 000 599 000 675 000 2023
Rammen for oppgjøret ved sykehusene ble om lag det samme som i offentlig sektor for øvrig. Dette betyr en økt inntekt på minst 5 % i grunnlønn. Mange fikk imidlertid mer, som følge av minstelønnsøkningen. Vi oppnådde det viktige målet vårt om 650 000 for spesialsykepleiere og jordmødre med mer enn 10 års ansiennitet fra 1. oktober 2023. I tillegg fikk vi et nytt trinn, som gir en lønnsøkning etter 6 år.
Lørdags- og søndagstillegget ble hevet til minimum 26 prosent og minst kr. 70 fra 1. desember 2023.
Nye minstelønnssatser ble:
0 år 4 år 6 år 8 år 10 år Sykepleier 463 000 479 000 481 000 505 000 565 000 Spesialsykepleier 516 000 539 000 550 000 577 000 650 000 2022
Rammen for oppgjøret ved sykehusene ble om lag det samme som i offentlig sektor for øvrig. Det ga en ramme på 3,84 %, og sykepleierne fikk i snitt kr. 25 000 økning og spesialsykepleierne kr. 34 000. Helgetillegget ble økt til 23 % av timelønnen og nattillegget skal gis ut vaktens lengde (frem til kl. 0800).
Partene ble også enige om at spesialsykepleierne med 10 års ansiennitet skulle være sikret kr. 650 000 senest 1. januar 2024.
Nye minstelønnssatser ble:
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 437 000 453 000 478 000 538 000 Spesialsykepleier 490 000 513 000 549 000 602 000 2021
Det ble avtalt å heve minstelønnssatsene fra 9 000 til 12 000 kroner for alle sykepleiere, mens minstelønnssatsene for spesialsykepleier ble hevet fra kr. 10 000 til kr. 22 000. Alle medlemmer fikk et generelt tillegg på 2 %, mens ledere, spesialsykepleier og jordmødre med 10 års ansiennitet eller mer og sykepleiere med 16 års ansiennitet eller mer fikk 2,5 %.
Ubekvemstilleggene ble omgjort til prosentvise tillegg, med lørdags- og søndagstillegg på 20 % av timelønnen og kveld/natt 28 % av timelønnen. Det ble videre gjennomført lokale forhandlinger på helseforetakene.
Nye minstelønnssatser ble:
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 423 000 439 000 464 000 517 000 Spesialsykepleier 470 000 496 000 532 000 570 000 2020
Det ble avtalt å heve minstelønnssatsene med 4 000 og 5 000 kroner for alle sykepleiere, mens spesialsykepleiertrinnene ble hevet med kr. 10 000. Alle medlemmene fikk et generelt tillegg på 0,8 %, mens spesialsykepleier og jordmødre med 16 års ansiennitet eller mer fikk 1,6 %.
Nye minstelønnssatser ble:
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 414 000 429 000 454 000 505 000 Spesialsykepleier 460 000 485 000 520 000 548 000 2019
Det ble avtalt følgende minstelønnssatser som økte med mellom 2 % og 4,4 %.
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 410 000 425 000 450 000 500 000 Spesialsykepleier 450 000 475 000 510 000 538 000 Alle var sikret et generelt tillegg på 2,1 %. I tillegg fikk spesialsykepleiere og jordmødre med 16 år eller mer i ansiennitet ytterligere 0,5 %i tillegg, til sammen 2,6 %. Også ledere med økonomi og personalansvar fikk samlet 2,6 % i generelt tillegg.
Kr. 500 000 for sykepleiere med 10 års ansiennitet er nå garanter, i tillegg er minstelønnssatsene for de øvrige medlemmene også hevet betraktelig
2018
Spekter og Norsk Sykepleierforbund ble enige om at minstelønnssatsen økter til følgende nivåer fra 1. juli 2018.
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 400 000 410 000 433 000 490 000 Spesialsykepleier 435 000 455 000 490 000 525 000 Alle medlemmer ble sikret et generelt tillegg på 3,5 %.
Alle medlemmer av Norsk Sykepleierforbund i ansiennitetsstige spesialsykepleier/jordmor med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 1,0 % (samlet 4,5 %).
Alle medlemmer av Norsk Sykepleierforbund i lederstilling gis ytterligere et generelt tillegg på 1,5 % (samlet 5,0 %).
2017
Med virkning fra 1. august 2017 ble det gitt et generelt tillegg på 1,2 % til alle medlemmer av NSF som er omfattet av overenskomsten.
I tillegg ble minstelønnssatsene hevet til følgende nivåer:
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 385 000 395 000 418 000 460 000 Spesialsykepleier 420 000 435 000 455 000 500 000 2016
Spesialsykepleier og jordmor med 16 års ansiennitet var sikret et generelt tillegg på 2,5 %.
Minstelønnssatsene ble justert opp til følgende nivå:
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 380 000 390 000 410 000 447 000 Spesialsykepleier 415 000 430 000 447 000 490 000 Det ble gjennomført lokale forhandlinger på helseforetakene.
2015
Med virkning fra 1. mai 2015 ble det gitt et generelt tillegg per år på kr 4.000 til spesialsykepleier/jordmor og sykepleieledere samt kr 2.000 til sykepleier og øvrige medlemmer av NSF.
Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende til:
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 371 000 378 000 390 000 427 000 Spesialsykepleier 400 000 410 000 427 000 469 000 2014
Minstelønnssatsene ble hevet til:
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 369 000 376 000 388 000 425 000 Spesialsykepleier 396 000 406 000 423 000 465 000 Det ble gjennomført lokale forhandlinger, hvor sykepleiere og spesialsykepleier/jordmor skulle være sikret et tillegg på minimum 3,5 %, mens øvrige medlemmer var sikret et tillegg på minimum 2 %.
Ny bestemmelser om betaling for videreutdanning:
Når arbeidsgiver har vurdert behovet for videreutdanning (hovedavtalen § 44) og inngått avtale med sykepleier/spesialsykepleier/jordmor om permisjon til slik utdanning, skal sykepleieren sikres 80 % av minstelønn som sykepleier ut fra godskrevet ansiennitet (overenskomsten del A2 pkt. 1.3.1).
Det skal inngås avtale mellom arbeidsgiver og sykepleier hvor også øvrige vilkår; herunder bindingstid, arbeid i helseforetaket under utdanningen, konsekvenser av avbrudd i utdanningen skal reguleres. Bindingstid skal som hovedregel avvikles i 100 % stilling i helseforetaket.
2013
Minstelønnssatsene ble hevet til følgende nivåer.
0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier 356 000 363 000 375 000 403 000 Spesialsykepleier 380 000 390 000 406 000 440 000 Det ble gjennomført lokale forhandlinger, hvor alle var som var omfattet av overenskomsten skulle være sikret et tillegg på minimum 0,75 %.