Spekter

Over 41 000 av våre medlemmer jobber i virksomheter tilknyttet Spekter.

Spekter er arbeidsgiverforening for virksomheter med til sammen over 220.000 ansatte. 100 000 av disse jobber i helseforetak.

Overenskomstene i Spekter er delt inn i 13 områder, basert på type bedrift. Helseforetakene er organisert i overenskomstområde 10. Norsk Sykepleierforbund er med sine 41 000 medlemmer i helseforetakene, det største forbundet innen dette området. Vi har i tillegg medlemmer blant annet ved Norlandia, Studentsamskipnaden i Oslo og Lovisenberg diakonale sykehus, som også er Spekter-medlemmer.

Avtaler for tariffområdet

Nyheter

Minstelønnssatser fra 1. august 2019

Sykepleier:

Ansiennitet (år)Minstelønn (kr)
0410 000
4425 000
8450 000
10500 000

Spesialsykepleier/jordmor:

Ansiennitet (år)Minstelønn (kr)
0450 000
4475 000
8510 000
10538 000

Lønnspolitikk og forhandlinger

  • Norsk Sykepleierforbunds lønnspolitikk handler om å sette mål for lønnsutviklingen til våre medlemmer, prioritere og fordele, samt utvikle virkemidler for å nå målene. Lokal lønnspolitikk er et styringsdokument som skal uttrykke hvordan lønn kan bidra til å nå virksomhetens mål.

    Vår overordnede lønnspolitikk fastsettes av landsmøtet som vedtar både overordnede prinsipper og innsatsområder. Innenfor disse rammene, og på bakgrunn av råd fra tariffkonferansene, vedtar forbundsstyret kravene som fremmes i tariffoppgjørene. På samme måte legger landsmøtets vedtak, og medlemsmøtene, rammene for arbeidet tillitsvalgte skal gjøre lokalt.

    Vi mener at vi må bruke alle virkemidler for å oppnå høyere lønn, og utnytte både sentrale og lokale muligheter til å forhandle lønn. Hoveddelen av lønnen skal fastsettes sentralt, men innholdet i en sykepleierstilling er ikke lik overalt, og gjennom lokale forhandlinger har man mulighet til å verdsette økt kompetanse, ansvar og innsats, samt rette opp urimelige skjevheter. Vi mener utdanning og kompetanse er viktige kriterier, men lønnen skal også gjenspeile den enkeltes funksjon og ansvar.

    Vi mener at likelønn skal ivaretas både for den enkelte og for yrkesgruppen. Ingen enkeltpersoner skal diskrimineres, verken direkte eller indirekte. Vi arbeider også for at yrkesgruppen sykepleiere, som en kvinnedominert yrkesgruppe, ikke systematisk skal lønnes lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper med tilsvarende utdanningslengde, kompetanse og ansvar.  

    En viktig del av vår lønnspolitikk er å påvirke den lokale lønnspolitikken. Fordi deler av lønnen fastsettes lokalt, er det viktig at man har en lokal lønnspolitikk. Med lokal lønnspolitikk mener vi et dokument som blant annet beskriver hva som skal legges til grunn for lokale lønnstillegg og lønnsplasseringer. Det skal kunne brukes som et grunnlag både ved lokale forhandlinger og ved tilsetting.

    En god lokal lønnspolitikk bør bygge på en lønnspolitisk plan. Formålet med en lønnspolitisk plan er å gi partene et styringsverktøy i forhold til hvilken lønnspolitikk de ønsker å føre overfor arbeidstakerne i virksomheten. En lønnspolitisk plan er en plattform for partene i forhandlinger, selv om vurderinger og prioriteringer under forhandlingene kan være avvikende. Det er viktig å tilstrebe at lønnspolitikken er synlig, rettferdig, forutsigbar og kjent for alle arbeidstakerne.

    Arbeidet med lokal lønnspolitikk, påvirkning av økonomiske rammer, nettverksbygging og samarbeid både med arbeidsgiver og andre fagforeninger bør foregå hele året hvis vi skal få et godt resultat for våre medlemmer. Skal lønnspolitikken virke etter hensikten må den ha en tydelig plass på arbeidsplassen og være kjent og forstått av alle.

    Faktaark om vår lønnspolitikk

  • Overenskomsten (tariffavtalen) består av en sentral del og en lokal del som omtales som B-delen. B-delen er forskjellig fra helseforetak til helseforetak.

    Overenskomsten har normalt gyldighet i to år om gangen. I partallsår er det hovedtariffoppgjør. Ved et hovedtariffoppgjør forhandler partene om både lønnstillegg og endring i andre bestemmelser i overenskomsten (sosiale bestemmelser, arbeidstid, mv.). Tariffoppgjøret som gjennomføres i året mellom to hovedtariffoppgjør, kalles mellomoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det vanligvis kun om økonomi, og ikke om øvrige bestemmelser i overenskomsten.

    Spekter og Unio har i en særskilt tilpasningsavtale til hovedavtalen § 4 avtalt at forhandlingsprosessen for NSF i områdene 10 og 13 skal gjennomføres i 5 forhandlingstrinn:

    1. Spekter og Unio forhandler om overenskomstenes del A. Spekter og Unio fastsetter deretter prinsipper og premisser for forhandlingene i trinn 2 - 4.
    2. Spekter Helse og de forbund/foreninger tilsluttet Unio som har forhandlingsrett i virksomheter i området forhandler om "de sosiale bestemmelsene" som skal være felles for alle arbeidstakere i overenskomstomradet (del A 1).
    3. Spekter Helse og Norsk Sykepleierforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Utdanningsforbundet forhandler om den nasjonale forbundsvise delen av overenskomstene (A 2). Partene tar stilling til om det skal gjennomføres lokale forhandlinger i henhold til trinn 4.
    4. Det føres lokale forhandlinger i henhold til hovedavtalens bestemmelser for de forbund/foreninger tilsluttet Unio som har forhandlingsrett i virksomhetene. Før de lokale forhandlingene starter, skal Spekter og Unio fastsette frister for gjennomføring av forhandlingene og for t be om bistand, jf hovedavtalens § 7.
    5. Spekter og Unio avslutter forhandlingene i overensstemmelse med hovedavtalens 7 femte ledd.

    Lokale forhandlinger

    Som det fremkommer over, er det Norsk Sykepleierforbund og Spekter som i trinn 3 over avgjør om det skal føres lokale B-dels forhandlinger.

    Lokale forhandlinger (forhandlinger om overenskomstens del B) gjennomføres som en del av overenskomstforhandlingene i Spekter.

    De lokale forhandlingene i Spekter helse vil kunne resultere i en todelt prosess:
    • B-dels forhandlinger og evt.
    • Forhandlinger om individuell avlønning.

    B-dels forhandlinger
    Første del av prosessen vil alltid være B-dels forhandlinger. Slike forhandlinger innebærer ikke forhandlinger om individuell avlønning på navngitte medlemmer. I B-dels forhandlingene er forhandlingstemaet overordnede prinsipper for den lokale lønnsdannelsen. Herunder forhandling om:

    Økonomisk ramme for gruppevise tillegg og/eller individuelle tillegg
    Partene skal forhandle om fordelingen av avsetningen mellom de ulike tilleggene.

    Generelle tillegg
    Generelle tillegg innebærer at den avsatte potten fordeles jevnt utover slik at alle medlemmer får et likt kronetillegg, evt. prosenttilegg eller en kombinasjon av disse.

    Individuelle tillegg/kollektive tillegg for grupper av arbeidstakere
    Slike tillegg innebærer at den avsatte potten enten skal henvises til særskilte forhandlinger på navngitte personer (forhandlinger om individuell avlønning) og/eller at man velger å bruke avsetningen til særskilte grupper. Eks. ledere, spesialsykepleiere/jordmødre, sykepleiere, alle typer sykepleierstillinger ved avdelinger som har rekrutteringsproblemer

    Kriterier for individuelle tillegg/gruppevise tillegg det påfølgende år/periode

    Andre elementer
    I tillegg kan det forhandles om andre elementer, for eksempel ubekvemstillegg.

    Uenighet i B-delsforhandlingene
    Ved uenighet i B-dels-forhandlingene, skal de lokale partene søke bistand fra de sentrale partene, jf. hovedavtalen § 7, femte ledd.

    Forhandlinger om individuell avlønning
    Forutsatt at de lokale partene i B-dels-forhandlingene blir enige om at enten hele eller deler av den økonomiske rammen skal avsettes til individuell avlønning, dvs. lønn til navngitte medlemmer, skal det gjennomføres særskilte forhandlinger om dette.

    Ved uenighet i forhandlinger om individuell avlønning, gjøres arbeidsgiver siste tilbud gjeldende. I 2006 avtalte imidlertid Spekter og NSF at før det vedtas at arbeidsgivers siste tilbud skal gjøres gjeldende, kan lokale parter bes om bistand fra sentrale parter knyttet til fordeling av lokalt avsatte midler.

    Det finnes ingen nærmere bestemmelser om de lokale forhandlingene ut over dette, med unntak av at det foreligger en avtale mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund om retningslinjer for lokale forhandlinger, avtalt i 2008.

    Se også heftet "Verdt å vite om lokale forhandlinger i Spekter"
  • Med lønnssystem mener vi den struktur og de prinsipper som legger rammene for hvordan lønnsfastsettelsen skal foregå og hvordan lønnen fastsettes. Lønnssystemet i Spekter område 10 (helseforetak) og område 13 (Sykehus med driftsavtale) fremkommer av bestemmelsene i Hovedavtalen og av de respektive overenskomstene.

    I Spekter Helse (område 10) og område 13 (Sykehus med driftsavtale) er det etablert et minstelønnssystem. Det betyr at Norsk Sykepleierforbund og Spekter hvert år avtaler et lønnsnivå for sykepleier og spesialsykepleier/jordmor som arbeidsgiver ikke kan gi lønn under dette nivået. Det er ikke fastsatt noen øvre grense for lønnen. Det er avtalt minstelønnsnivåer for sykepleier og spesialsykepleier/jordmor ved henholdsvis 0, 4, 8 og 10 års ansiennitet.

    Også minstenivå for kvelds- og nattillegg, samt helgetillegg avtales sentralt.

    Ved tilsetting kan ingen lønnes under minstelønn i ut i fra den ansienniteten man har. Det er imidlertid ingen ting i veien for å avtale høyere lønn enn dette. Ansiennitetsbestemmelsene fremkommer av overenskomstens sentrale del.

    Lederstillinger har ikke sentralt fastsatt minstelønn. Det samme gjelder for stillinger som for eksempel rådgiver og konsulent.

    Norsk Sykepleierforbund lokalt kan i det enkelte helseforetak inngå bedre avtaler enn det som følger av de sentrale bestemmelsene både for lønn og ulempetillegg. Det er ingen ting i veien for lokalt å avtale nærmere minstelønn også for andre medlemsgrupper enn de som jobber i stilling som sykepleier og spesialsykepleier/jordmor.

    I forbindelse med de sentrale forhandlinger er det vanlig at det både fastsettes økte minstelønnssatser og at det gis generelle tillegg.  Dersom minstelønnen øker mer enn det generelle tillegget, vil de som er omfattet av minstelønnsystemet få høyere tillegg om de ligger på eller nær minstelønnen fra før.

    Det er partene sentralt som avgjør om det skal gjennomføres lokale forhandlinger det enkelte år. Resultater av eventuelle lokale forhandlinger, godkjennes av de sentrale parter.

    I de lokale forhandlingene kan det gis generelle tillegg til alle, slik at alle medlemmer får et likt tillegg, krone eller prosent, evt. en kombinasjon. Det kan også gis individuelle tillegg/kollektive tillegg for grupper av arbeidstakere.

    Det kan gjennomføres forhandlinger på navngitte personer eller gis tillegg til særskilte grupper, f. eks. ledere, spesialsykepleiere/jordmødre, sykepleiere, eller til medlemmer i avdelinger det er vanskelig å rekruttere til.

    Andre elementer i lokale forhandlinger kan være økte ulempetillegg, kompetansetillegg og egne lokale lønnsstiger.

    Den sentrale delen av overenskomsten har ingen formelle bestemmelser om adgangen til å forhandle utenom de sentralt avtalte oppgjørene (herunder evt. lokale forhandlinger). Det er likevel adgang til å fremme krav om lønnsopprykk for enkeltmedlemmer/grupper for eksempel begrunnet i behovet for å beholde og rekruttere sykepleiere eller ved endring av arbeidsavtaler/arbeidsinnhold, f. eks ved større omorganiseringsprosesser. Krav om slike forhandlinger må fremmes skriftlig av tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund.

    Det er også viktig å understreke enkeltmedlemmets forhandlingsposisjon ved tilsetting/endring av stilling. Det er i denne sammenheng viktig å være nøye med argumentasjon og dokumentasjon – slik at det er enkelt å forstå hvordan arbeidsgiver kan nyttiggjøre seg den enkeltes kompetanse og utdanning i den stillingen man søker. Det er ikke nok å fortelle hvilken utdanning, kurs og erfaring man har. Man bør også fortelle hvordan man anvender dette daglig til arbeidsgivers, pasientenes, pårørendes, og kollegers beste.

De siste tariffoppgjørene