Er Helse-Norge forberedt på krig?

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen foran deltakerne på konferansen «Helse og sikkerhet». Foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

Sverresdatter Larsen var moderator i en panelsamtale der det ble diskutert hvordan Norge som et lite land skal navigere i en urolig verden preget av økende geopolitiske spenninger, der helse i stadig større grad blir sikkerhetspolitikk.

Mangel på helsepersonell

I panelet satt blant andre Petter Iversen, leder i Forsvarets sanitet, som framholdt at infrastrukturen og forsyningslinjer vil bli påvirket av en krig i Norge.

Han trakk også fram at mangelen på helsepersonell i hele Europa er en kritisk sikkerhetsrisiko, og at helsevesenet kommer til å bli nødt til å gjøre tøffe prioriteringer under en eventuell krig.

Iversen fikk støtte av helsedirektør Cathrine Lofthus.

– Hva må prioritere bort, ville Sverresdatter Larsen vite, og rettet spørsmålet til helsedirektøren.

Lill Sverresdatter Larsen
Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

Krevende å prioritere

– Det vil bli utrolig krevende å prioritere dersom vi havner i en krig. Vi har ett helsevesen i Norge, og det er dette som vil være i beredskap i en krisesituasjon. Da blir vi nødt til å opprettholde mest mulig av det normale og prioritere sterkt, både helsepersonell, bygninger og infrastruktur. Det er også gitt at vi i et slikt scenario skal prioritere norske og allierte styrker for å opprettholde kampmoral, svarte Lofthus.

Lill Sverresdatter Larsen, Trygve Ottersen, Petter Iversen. Cathrine Lofthus er skjult og Veronika Barrabés sitter med ryggen til.
Lill Sverresdatter Larsen, Trygve Ottersen, Petter Iversen, Cathrine Lofthus (skjult) og Veronika Barrabés, som sitter med ryggen til. Foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

Trygve Ottersen, administrerende direktør i Direktoratet for medisinske produkter, deltok også i panelsamtalen.

Lill Sverresdatter Larsen og Trygve Ottersen
Lill Sverresdatter Larsen og Trygve Ottersen. Foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

– Fra vårt ståsted er sårbarheten størst dersom vi kommer i en situasjon der vi ikke har tilgang på de produktene vi trenger, fordi etterspørselen vil øke i krig, konflikt og kriser. Det igjen gir en forsyningssårbarhet fordi kriser og konflikter verden over forplanter seg og påvirker forsyningen globalt, sa Ottersen.

– Samarbeidsklimaet i verden er for tiden ikke spesielt oppadstigende, noe som igjen vil påvirke hvordan vi håndterer neste krise, la han til.

Lill Sverresdatter Larsen, Kjersti Toppe, Erlend Svardal Bøe, Ragnhild Bergheim
Lill Sverresdatter Larsen, Kjersti Toppe, Erlend Svardal Bøe og Ragnhild Bergheim, med ryggen til. Foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

Sverresdatter Larsen var også moderator for panelsamtalen mellom politikere på Stortinget, bestående av Kjersti Toppe (Sp), leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Erlend Svardal Bøe (H), nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Julia Brännström Nordtug (FrP) og Ragnhild Bergheim (Ap). De to sistnevnte er medlemmer i helse- og omsorgskomiteen.

– Må være selvforsynte

Under diskusjonen om prioriteringene var flere av deltakerne opptatt av at Norge i størst mulig grad må være selvforsynt når det gjelder viktige legemidler og helsepersonell.

– Norge må ha en slik beredskap at vi kan produsere smertestillende og antibiotika selv. Dessuten må vi også selv kunne utdanne de gruppene vi trenger i helsevesenet. Vi må ikke gjøre oss avhengige av helsepersonell utenfra, de vil være de første som forsvinner i en eventuell krise eller krig, sa Kjersti Toppe.

Konferansen, der panelsamtalene var en del av programmet, ble arrangert av legemiddelselskapet Novartis.