Helse Fonna diskriminerte sykepleiere

- Svært gledelig og prinsipielt viktig, sier forbundsleder Eli Gunhild By om Diskrimineringsnemndas enstemmige vedtak.

Rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidet tid ble innført i arbeidsmiljøloven i 2014. Dette som et tiltak for å sikre deltidsarbeidende større stilling. Sykepleierne hadde begge arbeidet ufrivillig deltid en årrekke ved samme helseforetak og kunne dokumentere omfattende merarbeid helt fram til de gikk ut i fødselspermisjon i 2016.

Det var fødselspermisjonen som avbrøt dette stabile og omfattende merarbeidsmønsteret. Helseforetaket avviste kravene med henvisning til at sykepleierne hadde vært i fødselspermisjon i store deler av den såkalte referanseperioden på 12 måneder.

NSF hevdet at det er i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminering å trekke fra hele eller deler av foreldrepermisjonen ved beregning av referanseperioden og har fått medhold i nemnda. NSF vil nå på vegne av medlemmene kreve oppreisning fra helseforetaket.

Vernet diskrimineringsgrunnlag

Vedtakene slår fast at fravær knyttet til fødselspermisjon er et vernet diskrimineringsgrunnlag som ikke skal sammenliknes med annet fravær. De slår også fast at arbeidsgiver skal foreta en helhetlig vurdering som også kan inkludere tiden før og etter 12-månedersperioden, for å avgjøre om det foreligger et jevnlig behov for merarbeid.

- Dette er viktig i en sektor der det er ubalanse mellom oppgaver og ressurser og mange deltidsansatte som jobber mye ekstra, påpeker Eli Gunhild By. NSFs forbundsleder poengterer at vedtakene må få konsekvenser for Tvisteløsningsnemndas praksis, og hun forventer at de også får konsekvenser for hvordan arbeidsgiverorganisasjonene heretter rådgir sine virksomheter:

- Vernet mot kjønnsdiskriminering, herunder fødselspermisjon, er svært sterkt. Unntaksregelen, som kan tillate forskjellsbehandling, forutsatt at det er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, skal tolkes snevert. Dette prinsippet vil gjelde også andre tilsynelatende kjønnsnøytrale regler, eksempelvis opptjening av rettigheter. Det er derfor viktig at vi nå tar en gjennomgang av hvilke andre rettigheter i lov og avtaleverk som må vurderes i lys av dette diskrimineringsvernet, understreker Eli Gunhild By.

Ble dårligere stilt

- Det er ingen tvil om at våre to medlemmer ble dårligere stilt som følge av arbeidsgivers avslag på krav om utvidet stilling. De ble stilt svært ugunstig både økonomisk og i forhold til på nytt å kunne bruke retten til utvidet stilling etter faktisk arbeidet tid. I en ny omsorgssituasjon vil de ikke kunne ha mulighet til på kort varsel å ta på seg ekstravakter, som ofte vil være ubekvemme, sier Eli Gunhild By.

Hun takker de to medlemmene som valgte å ta avslagene videre til forbundet sitt.

- Vi vet at det kan være en stor belastning å anklage sin arbeidsgiver for diskriminering, men det er bare gjennom slike konkrete saker at vi kan få prøvd ut hvor langt vernet mot diskriminering strekker seg, sier By og understreker at dette oftest ikke handler om vond vilje hos arbeidsgiver, men om manglende kunnskap.

Dette er saken

Arbeidsmiljøloven § 14-4 a gir rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid dersom det de siste 12 måneder er arbeidet jevnlig utover avtalt arbeidstid, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden (referanseperioden) skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav.

Helse Fonna avslo kravene med den begrunnelse at sykepleierne hadde hatt fravær i form av fødselspermisjon i henholdsvis seks og en halv og fem måneder av de siste 12 månedene før kravet ble framsatt. Så lange fraværsperioder påvirker muligheten til å gjøre jevnlighetsvurderingen, uavhengig av årsaken til fraværet, anførte helseforetaket, og viste til vedtak i Tvisteløsningsnemnda der det var gitt avslag på krav med bakgrunn i lange fravær.