Ofte stilte spørsmål

  • Praksis på røde dager, helg, natt etc.

    Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

    I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

    Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

    For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

    Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

  • Hvordan blir jeg jordmor/helsesykepleier?

    For å bli jordmor eller helsesykepleier må du først ta en bachelor i sykepleie. Etter et års erfaring som sykepleier kan du begynne å studere videre for å bli jordmor (120 studiepoeng) eller helsesykepleier (60 studiepoeng).

    Les mer om jordmoryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/jordmoryrket-og-utdanningen

    Les mer om helsesykepleieryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/helsesykepleiere-og-utdanning-til-helsesykepleier

  • Hvor kan jeg utdanne meg til sykepleier?

    Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.

  • Jeg har ikke betalt spisepause, men får ofte ikke anledning til å forlate avdelingen i pausen. Har jeg rett til betaling for denne tiden?

    Ja, arbeidsmiljøloven fastslår at dersom du ikke fritt kan forlate avdelingen i pausen, skal den regnes som en del av arbeidstiden. Ta kontakt med din tillitsvalgt som kan ta dette opp videre.

  • Hva skal jeg ha betalt for hjemmevakt?

    Etter arbeidsmiljøloven skal som hovedregel minst 1/7 av vaktens lengde regnes med i den alminnelige arbeidstid. Dersom du har hjemmevakt i 10 timer, vil du derfor ha rett til betaling for 1,4 timer. I flere tariffavtaler er det avtalt at 1/5 av arbeidstiden skal medregnes. Det kan også være inngått lokal avtale med tillitsvalgte om at hjemmevakttiden skal komme i tillegg til den ordinære arbeidstiden, og at hjemmevakten i stedet skal kompenseres med et fast beløp pr. vakt. Ta kontakt med din tillitsvalgte for å få vite hva som er avtalt på din arbeidsplass. 

  • Jeg har akkurat fylt 60 år, og sliter med å jobbe i full stilling pga. helseplager. Jeg vurderer derfor å gå ned i stilling, eller si opp deler av stillingen. Hvilke rettigheter har jeg?

    En arbeidstaker som av helsemessige årsaker har fått redusert arbeidsevne, har etter arbeidsmiljøloven krav på tilrettelegging, for eksempel av arbeidet eller arbeidstiden. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, kan også ha rett til redusert arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vi anbefaler imidlertid ikke medlemmer å søke om redusert arbeidstid eller si opp hele/deler av sin stilling når dette skyldes helsemessige forhold. En reduksjon i stillingsstørrelsen vil medføre nedgang i inntekt, noe som igjen kan få konsekvenser for din pensjon. Du bør i første omgang ta opp spørsmålet om tilrettelegging med din arbeidsgiver, eventuelt etter å ha snakket med din lege. 

  • Det utarbeides ny turnus på min avdeling. Når kan jeg kreve å få vite vaktene mine?

    Arbeidsmiljøloven fastsetter at ny turnus skal være drøftet med tillitsvalgt så tidlig som mulig og senest 2 uker før iverksettelse. Mange steder er det avtalt lengre frist, av hensyn til arbeidstakernes mulighet for å planlegge arbeid og fritid. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om dette.

  • Har arbeidsgiver lov til å endre på turnusen min?

    Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre turnusen din, dersom den er basert på avtale med tillitsvalgt. Turnus med gjennomsnittsberegning må avtales med tillitsvalgt. En slik avtale kan ikke ensidig endres av arbeidsgiver. Ved behov for endring av turnus i avtaleperioden, må dette derfor drøftes og avtales med tillitsvalgt. Tillitsvalgt bør i forkant av dette ha dialog med medlemmene. 

  • Jeg er fast ansatt i 75 % stilling som sykepleier. Nå er det ledig en 100 % sykepleierstilling i avdelinga. Har jeg rett til å få denne?

    Som deltidsansatt har du fortrinnsrett til utvidet stilling, fremfor at arbeidsgiver ansetter eksterne søkere. Fortrinnsretten er betinget av at du er kvalifisert for stillingen og at det ikke innebærer vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hva som utgjør en vesentlig ulempe vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

    Du bør derfor søke på den ledige stillingen og henvise til fortrinnsrettsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver plikter å drøfte spørsmålet om fortrinnsrett med deg, før det tas beslutning om ansettelse i stillingen. Dersom arbeidsgiver avslår kravet, har du mulighet til å sende saken til tvisteløsningsnemnda. Du finner mer informasjon om tvisteløsningsnemnda på Arbeidstilsynets hjemmesider. Du kan også ta kontakt med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor for nærmere veiledning.

  • Dekke utgifter tilknyttet praksis langt unna?

    Mange av dere får tildelt praksisplass så langt fra bostedet at det påfaller store utgifter for enten pendling, eller til og med opphold for de av dere som må flytte midlertidig for å gjennomføre en praksisperiode. Noen får tildelt bolig av skolen og får dekket utgifter til reise, mens andre må finne bolig selv. Hvor mye dere får tilbakebetalt, eller når det blir tilbakebetalt avhenger av skolens reglement. For noen blir det da nødvendig å legge ut selv, for så å legge frem dokumentasjon på utgiftene og få tilbakebetalt etter en fastsatt sats.

    Men «fjernpraksis» som det kalles noen steder er også noe man ofte samtykker til når man semester registrerer seg, da det står i skolens retningslinjer for praksisstudier at dere kan bli sendt til steder med fysisk avstand til campus. Dette skal det stå tydelig opplyst om på skolens nettside, og det skal også stå hvilke helsetjenester skolen kan inngå samarbeidsavtaler med.

    Vi vil råde deg til å kontakte skolen, og føre dialog med skolen angående dette. Vi i NSF jobber også politisk for at all utdanning, inkludert obligatorisk praksis, skal bli gratis for alle.