Ofte stilte spørsmål

Nei, dersom det er inngått avtale om ekstravakt, kan arbeidsgiver ikke ensidig «avbestille» vakten. Hvis arbeidsgiver likevel gjør dette, vil du ha rett til lønn for vakten etter opprinnelig avtale. Ta kontakt med tillitsvalgt dersom du trenger hjelp.

Arbeidsmiljøloven gir deg rett til redusert arbeidstid når du av bestemte grunner har behov for det, blant annet som følge av omsorg for små barn. Forutsetningen er at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hva som utgjør en vesentlig ulempe må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom du får avslag på slik søknad, kan saken sendes til tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Fristen for dette er senest fire uker etter avslaget. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for nærmere veiledning.

Ja, dersom vilkårene for overtid er oppfylt, for eksempel hvis det oppstår uforutsett sykefravær, og lignende kan du bli pålagt å arbeide i frihelger. Du har rett til å be deg fritatt fra overtidsarbeid hvis du kan vise til helsemessige eller vektige sosiale grunner. 

Arbeidsgiver kan inngå avtale med tillitsvalgte om vakter på inntil 12,5 timer. Ved inngåelse av slike avtaler skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakerens helse og velferd. En forutsetning for at tillitsvalgte skal inngå avtale, er at langvakter er frivillig for den enkelte. 

Vi anbefaler deg å ta dette opp med tillitsvalgt, som igjen må drøfte det med arbeidsgiver. Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene til rette slik at alle arbeidstakere får avholdt pause i tråd med arbeidsmiljølovens regler. Les mer om dette på Arbeidstilsynets hjemmesider.

Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse.

Ved oppsigelse fra arbeidstaker gjelder ordinære regler rundt fastsetting og avvikling av ferien på de vilkår som følger av §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie. 

Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette.

Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15 august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30 september. 

I god tid før ferien skal avvikles skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommedes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Dette betyr blant annet at hovedferien (omfatter 18 virkedager) kan arbeidstaker som hovedregel kreve å få i tidsrommet 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). I tillegg kan arbeidstakeren kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferien tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt særlige grunner ikke er til hinder for dette, jf. ferieloven § 6 (2). Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes.

Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Dette har bare betydning dersom du er satt opp på jobbe begge søndager. Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 18 virkedager (3 uker), kan arbeidstaker i tillegg til bestemmelsen over, også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Det betyr at du kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til arbeidet starter etter ferien, skal være være minst 16 timer. Et eksempel: Du jobber til kl. 22.30 søndag før feriestart. Da kan du tidligst starte på jobb igjen etter ferien mandag kl. 14.30.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timers kravet oppfylt.

Dette bør du ta opp med din tillitsvalgt. Norsk Sykepleierforbunds generelle råd til tillitsvalgte er at de ikke skal akseptere turnuser som baserer seg på utstakt bruk av kortvakter, da dette er uheldig av mange grunner. Kortvakter kan være et hinder for å oppnå hel stilling. Kortvakter resulterer også i forholdsmessig mange oppmøter, og mye tid går med til reise til og fra jobb.

Svaret er at selv om en av feriedagene har fått navn, er den ikke spesiell. Den telles som én dag ferie (virkedag med feriefritid) på lik linje med de andre 24 dagene. Denne dagen var ment å være den første dagen i en femte ferieuke, og kom i 1982 under Gro Harlem Brundtlands regjering, derav klengenavnet "Gro-dagen". For de som er omfattet av avtalefestet ferie vil "Gro-dagen" gå inn som en av dagene i den femte ferieuken.