Ofte stilte spørsmål

Det er dessverre mange studenter som opplever å stryke i praksis, ofte av helt uforståelige årsaker, og hvor det ikke er gitt varsel om stryk innen fristen.

Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  Som sykepleierstudent i praksis er det faglig grunnlag eller skikkethet du skal vurderes på, ikke noe annet.

En kan selvsagt få varsel om stryk i praksis dersom noe alvorlig skjer. Men da er det kun enkelthendelsen som skal ligge til grunn for varselet.

Nå er det også slik at det til syvende og sist er skolen som har ansvaret for å avgjøre om en skal bestå praksis eller ikke. Mens praksisstedet har ansvaret for den daglige oppfølgingen. Hvor skolen blant annet skal bistå i pedagogiske spørsmål og veiledning for å sikre at studentene kommer seg gjennom praksis.

Et råd og anbefaling er å ta kontakt med studentombudet på ditt studiested for å få hjelp til å sjekke opp i mer hva som står i forskriftene til ditt studiested, om du har noen flere rettigheter å hente derfra. De er som regel kjent med skolens lokale lovverk, der kan det hende det står noen ytterligere om vurdering av praksis og eventuell klage.

Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse.

Ved oppsigelse fra arbeidstaker gjelder ordinære regler rundt fastsetting og avvikling av ferien på de vilkår som følger av §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie. 

Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette.

Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15 august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30 september. 

I god tid før ferien skal avvikles skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommedes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Dette betyr blant annet at hovedferien (omfatter 18 virkedager) kan arbeidstaker som hovedregel kreve å få i tidsrommet 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). I tillegg kan arbeidstakeren kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferien tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt særlige grunner ikke er til hinder for dette, jf. ferieloven § 6 (2). Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes.

Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Dette har bare betydning dersom du er satt opp på jobbe begge søndager. Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 18 virkedager (3 uker), kan arbeidstaker i tillegg til bestemmelsen over, også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Det betyr at du kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til arbeidet starter etter ferien, skal være være minst 16 timer. Et eksempel: Du jobber til kl. 22.30 søndag før feriestart. Da kan du tidligst starte på jobb igjen etter ferien mandag kl. 14.30.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timers kravet oppfylt.

Det varierer litt etter hvor du jobber og hvor lang ansiennitet du har. Ofte teller alt du har jobbet fra du fylte 18 år når lønnen skal beregnes.

Det minste du kan få i lønn uten ansiennitet er kr. 410 000. Sykepleiere jobber dag, kveld og natt i tillegg til helger. Det får man ekstra betalt for. I løpet av et år kan disse tilleggene utgjøre ca. kr 40 000-60 000 som kommer i tillegg.

Ja det kan du. Det er vanligvis ikke mye blod i jobben som sykepleier. Mange er redd for å få sprøyter selv. Det blir ofte annerledes når du skal gi nødvendig medisin til en pasient som trenger det. Når man får en faglig tilnærming til det som man anser som ubehagelig, forsvinner ofte ubehaget/redselen.

Du har mange jobbmuligheter når du er utdannet sykepleier. Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten. De fleste nyutdannede begynner å jobbe på sykehus, sykehjem eller hjemmetjenesten. Yrket gir imidlertid svært mange muligheter - og sykepleiere jobber også innenfor bedriftshelsetjenesten, i redningstjenesten, i ambulanse, med ledelse, og gir også mulighet til å jobbe utenlands. Norsk sykepleierutdanning er godkjent i hele EU/EØS og gir også mulighet for arbeid i resten av verden.

Svaret er at selv om en av feriedagene har fått navn, er den ikke spesiell. Den telles som én dag ferie (virkedag med feriefritid) på lik linje med de andre 24 dagene. Denne dagen var ment å være den første dagen i en femte ferieuke, og kom i 1982 under Gro Harlem Brundtlands regjering, derav klengenavnet "Gro-dagen". For de som er omfattet av avtalefestet ferie vil "Gro-dagen" gå inn som en av dagene i den femte ferieuken.

Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik endring av ferie, jf. Ferielovens § 6 (3). Ferie som arbeidstaker har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie på grunn av den/de uforutsette hendelsene vil skape vesentlige driftsforstyrrelser og at det ikke kan skaffes stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien. Arbeidstaker må opplyse om merutgifter som kreves erstattet under drøftingene i forbindelse med endringen.

Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder antall feriedager, tiden for ferie og fastsetting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler om dette som ville dekke alle de ulike deltids­ordningene som eksisterer. Partene må derfor bidra for å finne løsninger. Dette betyr at det ikke skal beregnes ferie i timer eller tilsvarende. Ferie skal beregnes i dager etter ferielovens bestemmelser i § 5.