Ofte stilte spørsmål

Universitetet er pliktig å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Hva som er mulig og rimelig er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves for tiltak ifbm. tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad-hoc tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

Går du ut i full uføretrygd skal du betale minimumskontingenten. Ta kontakt med medlemstjenesten for å melde fra om endringen (telefon 994 02 409, innvalg 1). 

Dersom du er delvis i arbeid er kontingenten 1,45% av bruttolønn. Med bruttolønn menes lønn, sykepenger, foreldrepenger, feriepenger.

Se oppdaterte kontingentsatser.

For å starte trekk fra lønn må du ha et trekkbevis fra Norsk Sykepleierforbund. Du kan logge på "min side" og be om endring av betalingsmåte for medlemskapet. Husk da å også registrere ditt arbeidssted. Trekkbevis blir sendt til deg på e-post, og du må selv levere/videresende dette til lønningskontoret ditt. Du kan eventuelt ringe medlemstjenesten på telefon 994 02 409, innvalg 1.

Studentuniform til bruk i laboratorieøvelser på skolen, finnes i vår fordelsbutikk.

Ja, nyutdannede sykepleiere betaler en lavere kontingentsats enn de øvrige medlemmene som er i arbeid. Man regnes som nyutdannet sykepleier i de to første årene etter endt sykepleierutdanning. Se oppdaterte kontingentsatser.

Fødselspenger er det samme som lønn. Du skal dermed betale kontingent som medlem i arbeid, 1,45 % av bruttolønn. Får du fødselspengene utbetalt av din arbeidsgiver, anbefaler vi at du betaler via trekk i lønn. Kontingentsummen vil da justeres ut fra hvor mye lønn du får hver måned.

Får du kun engangsstønad fra NAV, betaler du minimumskontingent.

Ved spørsmål, kontakt medlemstjenester på tlf. 994 02 409, innvalg 1.

Sykepenger er det samme som lønn. Du vil dermed regnes som medlem i arbeid og kontingenten er 1,45% av bruttolønn. Får du sykepengene utbetalt av arbeidsgiver, anbefaler vi at du trekker kontingenten fra lønn.

Har du ikke krav på sykepenger, kan det være du skal betale minimumskontingenten.

Ta kontakt med medlemstjenesten på telefon 994 02 409, innvalg 1.

Vi har rabattavtale hos Gymo på et utvalg navnskilt. Skiltet vil være påført Norsk Sykepleierforbunds logo, men du kan selv bestemme hva som ellers skal stå på skiltet. For å benytte tilbudet må du logge inn i vår fordelsbutikk.