Ofte stilte spørsmål

  • Vanlige spørsmål om lønn for sykepleierstudenter

    Lurer du på hva du skal ha i lønn når du som sykepleierstudent jobber innenfor helsevesenet?

    Her har laget en liten oversikt over det du bør vite før du begynner å forhandle.

  • Er det noen grenser for hvor lenge jeg kan ha ammefri?

    Nei, det er ingen fastsatt grense, men hvis barnet er mer enn et år kan arbeidsgiver kreve at du legger frem en erklæring fra helsesykepleier/jordmor eller lege på at du fortsatt ammer. I enkelte tariffområder er det begrensninger knyttet til hvor lenge du kan ha lønnet ammefri. For mer informasjon snakk med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor.

  • Har jeg rett til tilrettelegging av arbeidet på grunn av sykdom?

    Ja. Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, iverksette tiltak for at du skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Slike tiltak kan være tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller liknende. Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige eller gjennomførbare, kan det være aktuelt å finne annet arbeid til deg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

  • Hvordan utbetales ubekvemstilleggene?

    Tilleggene for ubekvem arbeidstid (kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg) som ligger i en fast oppsatt turnusplan, skal omregnes til årsbeløp og utbetales med 1/12 hver måned, på samme måte som ordinær lønn. Dette må gjøres for at tilleggslønnen skal være pensjonsgivende. Ved ekstravakter vil tilleggene utbetales etterskuddsvis, det samme gjelder for helge- og høytidstillegg. Alt dette vil fremgå av lønnsslippene. Ta kontakt med lønns- og personalavdelingen eller med tillitsvalgte for nærmere forklaring.

  • Jeg har fått tilbud om stilling som avdelingssykepleier/avdelingsleder. Hvilken lønn har jeg krav på?

    Tariffavtalene har som regel ikke fastsatt noen minstelønn for lederstillinger, men noen forutsetter at ledere som minimum skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Stillingens ansvarsområde, oppgaver, størrelse på avdelingen m.m. er blant momentene som vil være av betydning for lønnsfastsettelsen, i tillegg til evt. krav om utdanning og kompetanse.

  • Jeg har gjennomført videreutdanning, og har etter dette fått noen nye og endrede arbeidsoppgaver. Gir dette rett til økt lønn?

    En slik endring kan gi rett til økt lønn. Fremgangsmåten vil avhenge av hvilke tariffavtale din virksomhet er omfattet av, og du bør ta kontakt med tillitsvalgte for videre veiledning.

  • Jeg er tilkallingsvikar og har arbeidet tilfeldige ekstravakter som assistent i 5 år. Har jeg krav på ansiennitet for dette?

    For ekstravakter uten fast forpliktende arbeidsforhold gjelder egne regler. Hvis du kun har jobbet ekstravakter vil arbeidsgiver legge sammen timene for å beregne din ansiennitet. Det totale antall timer deles på uketimetallet for stillingen du har jobbet i (35,5 eller 37,5) og dette vil være grunnlaget for den samlede ansienniteten. I KS (for ansatte i kommunesektoren) gjelder i tillegg bestemmelsen om at dersom du jobber i gjennomsnitt 14 t/uke over en periode på et halvt år, så vil dette bli ansiennitetsberegnet. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut.

  • Hvordan beregnes lønnsansiennitet?

    Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år, og beregnes etter nærmere angitte kriterier fastsatt i tariffavtalene. Tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt og fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst/foreldrepermisjon og adopsjon er noen vanlige kriterier. I tillegg kan fravær uten lønn i forbindelse med videreutdanning medregnes. Kriteriene kan variere fra et tariffområde til et annet, og du må derfor sjekke disse bestemmelsene i tariffavtalen som gjelder for arbeidsstedet. Vær også oppmerksom på at det ikke gis lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

    Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

  • Kan jeg vente med å avvikle ferien til etter at jeg er ferdig med foreldrepermisjonen?

    Ja, i praksis er det vanlig å ta ut ferien rett etter/i tilknytning til foreldrepermisjonen. Arbeidsgiver kan ikke uten ditt samtykke legge ferien i samme tidsrom som du mottar foreldrepenger. Vi anbefaler at du avtaler nærmere med leder før du går ut i foreldrepermisjon.

  • Har jeg rett til permisjon med lønn for å følge barnet mitt til lege/tannlege?

    Du har rett til permisjon dersom barnet er under 12 år. Om du får permisjon med eller uten lønn, vil avhenge av arbeidsgivers interne personalreglement/velferdsreglement.