Ofte stilte spørsmål

Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.

Mange av dere får tildelt praksisplass så langt fra bostedet at det påfaller store utgifter for enten pendling, eller til og med opphold for de av dere som må flytte midlertidig for å gjennomføre en praksisperiode. Noen får tildelt bolig av skolen og får dekket utgifter til reise, mens andre må finne bolig selv. Hvor mye dere får tilbakebetalt, eller når det blir tilbakebetalt avhenger av skolens reglement. For noen blir det da nødvendig å legge ut selv, for så å legge frem dokumentasjon på utgiftene og få tilbakebetalt etter en fastsatt sats.

Men «fjernpraksis» som det kalles noen steder er også noe man ofte samtykker til når man semester registrerer seg, da det står i skolens retningslinjer for praksisstudier at dere kan bli sendt til steder med fysisk avstand til campus. Dette skal det stå tydelig opplyst om på skolens nettside, og det skal også stå hvilke helsetjenester skolen kan inngå samarbeidsavtaler med.

Vi vil råde deg til å kontakte skolen, og føre dialog med skolen angående dette. Vi i NSF jobber også politisk for at all utdanning, inkludert obligatorisk praksis, skal bli gratis for alle.

Ja, i praksis er det vanlig å ta ut ferien rett etter/i tilknytning til foreldrepermisjonen. Arbeidsgiver kan ikke uten ditt samtykke legge ferien i samme tidsrom som du mottar foreldrepenger. Vi anbefaler at du avtaler nærmere med leder før du går ut i foreldrepermisjon.

Du har rett til permisjon dersom barnet er under 12 år. Om du får permisjon med eller uten lønn, vil avhenge av arbeidsgivers interne personalreglement/velferdsreglement.

Som sykepleier jobber du mye med mennesker. Blant annet forebygger du og behandler sykdom. Men hva gjør du egentlig?

På denne siden har vi samlet mye og god informasjon om mange av mulighetene bachelor - og masterutdanning i sykepleie kan gi deg, samt noen av videreutdanningene. 

Det er dessverre mange studenter som opplever å stryke i praksis, ofte av helt uforståelige årsaker, og hvor det ikke er gitt varsel om stryk innen fristen.

Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  Som sykepleierstudent i praksis er det faglig grunnlag eller skikkethet du skal vurderes på, ikke noe annet.

En kan selvsagt få varsel om stryk i praksis dersom noe alvorlig skjer. Men da er det kun enkelthendelsen som skal ligge til grunn for varselet.

Nå er det også slik at det til syvende og sist er skolen som har ansvaret for å avgjøre om en skal bestå praksis eller ikke. Mens praksisstedet har ansvaret for den daglige oppfølgingen. Hvor skolen blant annet skal bistå i pedagogiske spørsmål og veiledning for å sikre at studentene kommer seg gjennom praksis.

Et råd og anbefaling er å ta kontakt med studentombudet på ditt studiested for å få hjelp til å sjekke opp i mer hva som står i forskriftene til ditt studiested, om du har noen flere rettigheter å hente derfra. De er som regel kjent med skolens lokale lovverk, der kan det hende det står noen ytterligere om vurdering av praksis og eventuell klage.

Ja, du kan søke om redusert arbeidstid som følge av økte omsorgsoppgaver i familien og/eller når du har ønske om å være mer hjemme i tiden barna er små. Det er vanlig å inngå avtale om redusert arbeidstid for ett til to år om gangen. Dersom du får avslag på din søknad kan du sende saken til tvisteløsningsnemnda. 

Ja, som arbeidstaker har du plikt til å delta aktivt for å komme tilbake i arbeid. Arbeidsgiver er ansvarlig for at det utarbeides en oppfølgingsplan så tidlig som mulig og senest innen fire uker. Du plikter å delta i dette arbeidet.

Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, tilrettelegge arbeidet slik at du kan unngå sykemelding. Ved sykefravær skal arbeidsgiver, i samarbeid med deg, så tidlig som mulig utarbeide en oppfølgingsplan som beskriver dine arbeidsoppgaver og din arbeidsevne. I denne planen skal det også komme frem hvilke tiltak som må til for at du kan fungere i jobb. Arbeidsgiver har ansvar for at den som har sykemeldt deg, får denne planen. Du bør også selv ta den med til vedkommende. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Nei, allerede avtalte fridager som er satt inn i en godkjent turnus har du dessverre ikke rett til å få igjen.