Ofte stilte spørsmål

Det kan være ulike bestemmelser om lønnsansiennitet i de ulike tariffområdene. I de offentlige sykehusene gjelder overenskomsten mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund, mens i kommunene er det hovedtariffavtalen mellom KS og Norsk Sykepleierforbund som gjelder (Oslo kommune har egen overenskomst). Selv om du får beregnet ulike lønnsansiennitet, kan du forhandle selve lønnsnivået.

Ja, nyutdannede sykepleiere betaler en lavere kontingentsats enn de øvrige medlemmene som er i arbeid. Man regnes som nyutdannet sykepleier i de to første årene etter endt sykepleierutdanning. Se oppdaterte kontingentsatser.

Ta kontakt med NSFs Forsikringskontor på forsikring@nsf.no eller telefon 994 02409 for endring/oppsigelse av forsikring.

Vi tilbyr kun årlig betaling på våre kollektive medlemsforsikringer, med unntak av barneforsikringen som kan deles opp i månedlig betaling.

Fødselspenger er det samme som lønn. Du skal dermed betale kontingent som medlem i arbeid, 1,45 % av bruttolønn. Får du fødselspengene utbetalt av din arbeidsgiver, anbefaler vi at du betaler via trekk i lønn. Kontingentsummen vil da justeres ut fra hvor mye lønn du får hver måned.

Får du kun engangsstønad fra NAV, betaler du minimumskontingent.

Ved spørsmål, kontakt medlemstjenester på tlf. 994 02 409, innvalg 1.

Innboforsikring er ikke inkludert i ordinære medlemskap. Studentmedlemmer har derimot innboforsikring inkludert i medlemskapet.

Sykepenger er det samme som lønn. Du vil dermed regnes som medlem i arbeid og kontingenten er 1,45% av bruttolønn. Får du sykepengene utbetalt av arbeidsgiver, anbefaler vi at du trekker kontingenten fra lønn.

Har du ikke krav på sykepenger, kan det være du skal betale minimumskontingenten.

Ta kontakt med medlemstjenesten på telefon 994 02 409, innvalg 1.

Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.

I henhold til ferieloven

Svært mange av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn spesielle bestemmelser som regulerer dette. Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeidstakere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien.  Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timerskravet oppfylt.

Med tanke på avtalefestet ferie

Det minnes om at skift/turnusarbeidere som er omfattet av avtalefestet ferie, gjennom lokal tilpassing skal ha (avtalefestet) ferie som utgjør fire arbeidede skift.

Ferieloven § 9 (4) slår fast at under lovlig arbeidskamp (streik og lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i lovens §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.